Nynorskordboka
optere
optera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å opteraå optere | opterer | opterte | har optert | opter! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| optert + substantiv | optert + substantiv | den/det opterte + substantiv | opterte + substantiv | opterande |
Opphav
av latin optare ‘ynksje, vilje’Tyding og bruk
om innbyggjar i eit fråskilt landområde: velje mellom å halde på den opphavlege statsborgarskapen sin eller å bli statsborgar i det nye landet