Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 749 oppslagsord

att

adverb

Opphav

norrønt aptr

Tyding og bruk

  1. Døme
    • gå att i båten;
    • han sprang utan å sjå seg att
  2. tilbake til same staden;
    Døme
    • kome heim att;
    • ho fekk att det ho hadde lånt bort
  3. tilbake, igjen (2) (på same staden)
    Døme
    • stå att;
    • sitje att (på skulen)
  4. om rest eller leivning: igjen (2)
    Døme
    • gløyme att noko;
    • er det langt att før vo er framme?
    • kaste det som vart att;
    • no står det berre att å seie takk
  5. som hender ein gong til;
    på nytt;
    Døme
    • dei har spurt etter deg att;
    • friskne til att;
    • dei har byrja å røre på seg att;
    • så sette ho seg att;
    • gjere noko opp att og opp att
  6. om tilhøve eller tilstand som er slutt eller blir oppretta på nytt: igjen (4)
    Døme
    • finne att;
    • kjenne att;
    • nå nokon att;
    • rive ned att;
    • byggje opp att;
    • reise seg att
  7. om stenging, fylling eller dekking av ei opning og liknande: igjen (5)
    Døme
    • late att døra;
    • kneppe att frakken;
    • knyte att sekken;
    • fylle att holet;
    • vegen snødde att
  8. (til) vederlag (for);
    Døme
    • ha noko att for bryet;
    • få mykje att for pengane

Faste uttrykk

  • att fram
    bak fram;
    bakvend
    • ta på seg genseren att fram
  • att og fram
    • i rørsle mellom to punkt;
      fram og tilbake (1)
      • gå att og fram på vegen
    • om og men
      • det var mykje att og fram før dei bestemte seg
  • gje att
    • om handel: gje vekslepengar
      • gje att på ein tiar
    • fortelje att;
      referere (2)
      • gje att noko ein har høyrt
  • gå att
    • vise seg etter døden
      • historier om døde som går att
    • vise seg på nytt (fleire gonger);
      stadig dukke opp
      • ei formulering som går att i mange avtalar
  • halde att
    • hindre ei rørsle framover;
      bremse ei utvikling
      • regjeringa tek ansvar ved å halde att på pengebruken
    • ikkje sleppe frå seg
      • forfattaren veit å halde att dei siste brikkene i krimgåta;
      • visse typar utstyr blir stadig haldne att i leveransane
  • sitja att
    måtte bli att på skulen etter skuletid som straff;
    sitje igjen
  • vite korkje att eller fram
    vere rådvill, vere forvirra
    • han vart så forferda at han verken visste att eller fram

relatere seg til

Tyding og bruk

Sjå: relatere
  1. kjenne seg att i;
    identifisere seg med
    Døme
    • unge lesarar kan relatere seg til det ho skriv om
  2. ha samanheng med;
    vere knytt til
    Døme
    • utgifter som relaterer seg til samarbeidsavtala

rekursiv

adjektiv

Opphav

av latin recursus ‘tilbakevending, tilflukt’

Tyding og bruk

som kan takast opp att;
gjentakande

rekonstruere

rekonstruera

verb

Opphav

frå fransk, jamfør re-

Tyding og bruk

byggje opp att;
setje i opphavleg stand;
attskape
Døme
  • rekonstruere ein bygning;
  • rekonstruere firmaet;
  • rekonstruere ein tekst ut frå brotstykke;
  • de rekonstruerte ranet

rekognosere

rekognosera

verb

Opphav

frå latin ‘kjenne att, undersøkje’

Tyding og bruk

undersøkje terreng, område, fiendtleg stilling eller liknande;
jamfør speide
Døme
  • flyet skal ut og rekognosere fjellsida;
  • tjuvane var ute og rekognoserte på førehand

remontere

remontera

verb

Opphav

frå fransk ‘setje i stand att’

Tyding og bruk

  1. bløme utover normal tid;
    bløme fleire gonger i året
    Døme
    • moderne rosesortar som remonterer og blømer heile sesongen
    • brukt som adjektiv:
      • remonterande roser
  2. montere på ny
    Døme
    • generatoren vart remontert og klargjort
  3. om eldre forhold: forsyne hæravdeling med nye hestar

relatere

relatera

verb

Opphav

frå engelsk

Tyding og bruk

henge saman med;
setje i høve til;
vedkome
Døme
  • relatere talet til folkemengda

Faste uttrykk

  • relatere seg til
    • kjenne seg att i;
      identifisere seg med
      • unge lesarar kan relatere seg til det ho skriv om
    • ha samanheng med;
      vere knytt til
      • utgifter som relaterer seg til samarbeidsavtala

rekapitulere

rekapitulera

verb

Opphav

frå latin

Tyding og bruk

gje att i samantrengd form;
gje att hovudinnhaldet av;
Døme
  • rekapitulere hovudpunkta i ei framstilling

rekapitulasjon

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør rekapitulere

Tyding og bruk

det å gje att hovudinnhaldet av noko;
Døme
  • ein rekapitulasjon av kva som har hendt

grovteljing

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å grovtelje
Døme
  • grovteljinga etter valet er over, og finteljinga står att