Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 103 oppslagsord

tilsetje, tilsette

tilsetja, tilsetta

verb
kløyvd infinitiv: -a

Tyding og bruk

  1. setje til, blande i
    Døme
    • syltetøyet er tilsett kunstig farge
  2. la få (eller gje) stilling, verv eller arbeid
    Døme
    • tilsetje nye folk i firmaet;
    • bli fast tilsett

tilsett

adjektiv

Opphav

perfektum partisipp av tilsetje

Tyding og bruk

som har stilling, arbeid (i bedrift, firma og liknande), ofte som substantiv:
Døme
  • alle dei tilsette har slutta

gruppeteater

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

arbeidsform i teater der alle tilsette deler ansvaret for tekst og spel
Døme
  • han begynte karrieren i eit gruppeteater

grunnplan 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør plan (2

Tyding og bruk

  1. vassrett snitt av bygning eller liknande
  2. etasje som ligg på bakkenivå
    Døme
    • kjøkenet og stova ligg på grunnplanet
  3. lågt nivå
    Døme
    • undervise på grunnplanet
  4. lågaste gruppering i ein organisasjon eller ei verksemd;
    i bunden form eintal: mengda av tilsette i ei verksemd som ikkje er del av leiinga;
    Døme
    • leiinga er i utakt med grunnplanet;
    • kravet har brei støtte på grunnplanet

allmøte

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

møte for alle på ein arbeidsplass, i ein samskipnad og liknande;
Døme
  • kalle inn til allmøte;
  • dei tilsette vart informerte om situasjonen på eit allmøte

opposisjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin; av opponere

Tyding og bruk

  1. det å opponere;
    Døme
    • bli møtt med opposisjon frå dei tilsette;
    • vere i opposisjon til leiinga;
    • doktoranden greidde seg bra mot opposisjonen han fekk;
    • regjeringskoalisjonen sprakk og måtte gå i opposisjon
  2. politisk gruppering, særleg i ei nasjonalforsamling, som står i motsetnad til regjeringa
    Døme
    • ho er leiar for opposisjonen
  3. i astronomi: stode der to himmellekamar står beint motsett kvarandre på himmelen

profesjonalitet

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

det å vere profesjonell;
profesjonelt preg
Døme
  • styrkje kompetansen og profesjonaliteten til dei tilsette

pauserom

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

rom på arbeidsplass der dei tilsette kan ha pause

orientere

orientera

verb

Opphav

frå fransk , opphavleg ‘byggje (kyrkje) med fasade mot aust’; jamfør orient

Tyding og bruk

  1. plassere eller vende i ei viss lei
    Døme
    • husa er orienterte nord–sør;
    • orientere kartet
  2. i landmåling: teikne himmelretningane inn på kart
  3. setje inn i;
    Døme
    • leiaren orienterte dei tilsette om saka;
    • han er orientert om vedtaket
  4. drive med orientering (4);
    vere med i orienteringsløp

Faste uttrykk

  • orientere seg
    • finne ut kvar ein er
      • terrenget er vanskeleg å orientere seg i;
      • dei brukte kart og kompass for å orientere seg
    • finne seg til rette;
      setje seg inn i;
      få oversyn over hovuddraga
      • det er eit stort materiale å orientere seg i;
      • det er vanskeleg å orientere seg på nettsida
    • vende merksemd, interesse eller sympati i ei viss retning
      • partiet orienterer seg meir mot høgresida i politikken;
      • ho orienterte seg mot katolisismen

politimynde

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

mynde (2, 2) tilsette i politiet har

Faste uttrykk

  • avgrensa politimynde
    mynde for andre enn politiet til å opptre som politi i eit visst tidsrom eller geografisk område