Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 34 oppslagsord

kongeleg

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som gjeld, høyrer til eller er knytt til eit kongehus
    Døme
    • kongeleg familie;
    • det kongelege slottet;
    • eit utval oppretta ved kongeleg resolusjon
  2. brukt som substantiv: person som er medlem av eit kongehus
    Døme
    • ho fekk eit møte med dei kongelege
  3. som høver for ein konge;
    mektig
    Døme
    • eit kongeleg utsyn;
    • kongeleg mottaking
    • brukt som adverb
      • more seg kongeleg

sheriff

substantiv hankjønn

Uttale

sjærˊrif

Opphav

frå engelsk, av shire ‘grevskap’ og reeve ‘kongeleg embetsmann’

Tyding og bruk

  1. i England, Wales og Irland: høgtståande embetsperson i eit grevskap
  2. i USA: underdomar og politimeister i eit distrikt

royal straight flush

substantiv hankjønn

Uttale

råiˊel stræit fløsj

Opphav

av engelsk royal ‘kongeleg’ og straight flush

Tyding og bruk

i poker: dei fem høgaste korta i éin farge

royalty

substantiv hankjønn

Uttale

råiˊelti

Opphav

frå engelsk ‘kongeleg rang’

Tyding og bruk

godtgjersle til forfattar, komponist eller oppfinnar for retten til å selje eller utnytte eit verk eller eit patent, rekna i prosent av prisen for kvar seld eining
Døme
  • ha 10 % royalty på salet av boka

ratifisere

ratifisera

verb

Opphav

frå latin, av ratus ‘fastsett, gyldig’ og facere ‘gjere’

Tyding og bruk

om øvste styringsorganet i ein stat: godkjenne eller stadfeste ei internasjonal avtale
Døme
  • traktaten vart ratifisert i kongeleg resolusjon

real 1

substantiv hankjønn

Opphav

frå portugisisk; av latin regalis ‘kongeleg’

Tyding og bruk

mynteining i Brasil
Døme
  • 1 real = 100 centavos

riksbanner

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

fane med rikt utstyr, brukt som teikn på kongeleg rang

resolusjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin; jamfør resolvere

Tyding og bruk

  1. fellesfråsegn frå ein møtelyd
    Døme
    • vedta ein resolusjon
  2. vedtak gjort (av Kongen) i statsråd
    Døme
    • kongeleg resolusjon

reskript

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin, av rescribere «skrive attende»

Tyding og bruk

Døme
  • eit kongeleg reskript

regalia

substantiv inkjekjønn

Opphav

eigenleg fleirtal av regale

Tyding og bruk

teikn på kongeleg vyrdnad (krone, rikseple, septer og sverd)