Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Nynorskordboka 15 oppslagsord

holt 1

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk ‘tre, skog’; same opphav som tysk Holz ‘tre’

Tyding og bruk

stong eller stykke laga av tre
Artikkelside

holt 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt holt

Tyding og bruk

lite skogstykke;
Artikkelside

hole 4, hóle 4

hola, hóla

verb

Opphav

av tysk holen ‘hente’

Tyding og bruk

skaffe seg;
få tak i
Døme
  • i den bransjen er det pengar å hole
Artikkelside

hol 3

adjektiv

Opphav

norrønt holr

Tyding og bruk

  1. med tomrom innvendig
    Døme
    • ein hol trestamme;
    • veggen var hol
  2. Døme
    • eit holt kinn
  4. Døme
    • det var berre hole frasar
  5. Døme
    • ei hol stemme;
    • ein hol hoste

Faste uttrykk

  • ha i si hole hand
    ha fullstendig kontroll over
    • ho hadde publikum i si hole hand
Artikkelside

rettholt

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk; av rett (3 og holt (1

Tyding og bruk

lang, rett fjøl eller list av tre eller metall, brukt av handverkar til å gjere mur, vegg eller liknande bein eller plan
Artikkelside

lund 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt lundr

Tyding og bruk

  1. mindre samling av tre;
  2. vigd stad utandørs
    Døme
    • den heilage lunden
Artikkelside

kryssholt

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør holt (1

Tyding og bruk

T-forma feste for tau på båtar
Artikkelside

ibenholt

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

føreleddet av latin ebenus, av gresk ebenos, etterleddet av lågtysk holt ‘tre’; påverka av mellomhøgtysk ibenholt

Tyding og bruk

hardt, tungt og mørkt treslag, særleg av planteslekta Diospyros
Artikkelside

kjerre 2

substantiv hankjønn

Opphav

av kjerr

Tyding og bruk

Artikkelside

furuholt, fureholt

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

holt (2 der det veks furu
Artikkelside
Side 1 av 2