hest
substantiv hankjønn
Opphav
norrønt hestrTyding og bruk
- hovdyr av slekta Equus som blir brukt til trekk-, ride- og kløvdyr;Equus caballus
Døme
- køyre med hest og vogn;
- sitje til hest;
- slite som ein hest
- som etterledd i ord som
- arabarhest
- dølahest
- fullblodshest
- hanndyr av hest (1)
Døme
- var det hest eller merr?
- i sjakk: springar (2)
- gymnastikkapparat med fire bein til å hoppe over;jamfør bøylehest
Døme
- ein motor på 10 hestar
Faste uttrykk
- apostlanes hestarføtene
- ta i bruk apostlanes hestar av klimaomsyn
- ikkje ti ville hestarabsolutt ingen eller ingenting
- ikkje ti ville hestar kunne få henne til å gå dit
- kome seg opp på hesten igjenprøve på nytt etter eit nederlag
- laget satsar på å kome seg opp på hesten igjen etter tapet på heimebane
- satse på feil hestgå inn for noko som viser seg å bli mislykka
- setje seg på sin høge hestte seg på ein overlegen, hoven måte
- trojansk hest
- (opphavleg om den hole trehesten som grekarane gøymde seg i slik at dei kunne koma skjult inn i Troja) fiendsleg element, person eller gruppe som finst i løynd og som kan vise seg å vere farleg for omgjevnadene
- skadeleg programkode som er skjult i eit legitimt dataprogram