Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
308 treff
Bokmålsordboka
151
oppslagsord
selskapssyk
,
selskapssjuk
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
lysten på
selskap
(1)
;
som ikke trives uten omgang med andre
Artikkelside
selskapsdame
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
dame som er ansatt hos en fornem, velstående familie
eller
person for å være til
selskap
(1)
og hygge
dame som er mye med i selskapslivet
Artikkelside
selskapelig
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som gjerne søker
selskap
(1)
med andre
;
som liker å omgås andre
;
sosial
(
2
II
, 1)
Eksempel
ha en
selskapelig
natur
;
være
selskapelig
anlagt
;
en selskapelig katt
som har preg av
selskap
(2)
;
som passer for selskapslivet
;
festlig
(1)
Eksempel
en
selskapelig
sammenkomst
;
ha mange
selskapelige
talenter
;
føre et
selskapelig
liv
Artikkelside
sekstiårslag
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
selskap for noens
sekstiårsdag
Eksempel
skulle i sekstiårslag
;
forberede 60-årslaget
Artikkelside
teselskap
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
selskap der det blir servert te
i overført betydning med nektelse: brukt for å karakterisere en vanskelig situasjon
Eksempel
krig er ikke noe teselskap
Artikkelside
blandet
,
blanda
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
blande
(
2
II)
Betydning og bruk
i overført betydning:
mangeartet
, sammensatt
Eksempel
en
blandet
fornøyelse
;
få en blandet mottakelse
;
nyheten ble mottatt med
blandede
følelser
Faste uttrykk
blanda drops
blanding av litt av hvert
det er blanda drops, litt pop, litt rock og mye annet
;
publikum i kveld er ganske så blanda drops
blandet kor
kor med både mannsstemmer og kvinnestemmer
;
blandetkor
blandet selskap
lag
eller
selskap med mange forskjellige mennesker
blandet tall
tall sammensatt av et helt tall og en brøk
Artikkelside
våt
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
vátr
;
beslektet
med
I vann, vatn
Betydning og bruk
som inneholder mye vann
;
som er gjennomtrengt av vann
Eksempel
våte
klær
;
hunden var
våt
i pelsen
;
være
våt
til skinnet
om overflate: som er dekket av vann, væske
Eksempel
våt
kontaktflate
;
våt
kopiering
–
våtkopiering
rennende
;
som er oppbygd av vann
Eksempel
det
våte
element
;
våt
gass
–
våtgass
;
et
vått
selskap
–
med mye drikkevarer
som substantiv
:
om vær, årstid: nedbørrik,
regnfull
Eksempel
en
våt
sommer
Faste uttrykk
verken vått eller tørt
verken drikke eller mat
han hadde ikke fått i seg verken vått eller tørt
Artikkelside
uansvarlig
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
ansvarsløs
,
skjødesløs
,
likeglad
Eksempel
uansvarlig politikk
i jus
: som ikke kan trekkes til ansvar
Eksempel
være helt
uansvarlig
for noe
Faste uttrykk
uansvarlig selskap
(aksje)selskap med begrenset ansvar
Artikkelside
tretten
determinativ
kvantor
Vis bøyning
Opphav
norrønt
þrettán
, opprinnelig ‘tre og ti’
Betydning og bruk
grunntallet 13
Eksempel
i tretten år
;
telle til 13
Faste uttrykk
gå tretten på dusinet av
være helt alminnelig, ordinær eller anonym
være tretten til bords
være i et selskap med tretten personer, noe som kan tolkes som at en ulykke vil skje
Artikkelside
stor
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
stórr
Betydning og bruk
motsatt
liten
;
svær, av betydelig omfang
Eksempel
en
stor
flokk, familie
;
gjøre
store
øyne
–
av forundring, redsel
og lignende
;
et
stort
hjerte
–
godt, varmt
;
et
stort
smil
–
bredt
;
de største landene i verden
;
i de større kommunene
–
temmelig store
;
en
stor
by
;
være
stor
for alderen
;
vokse seg
stor
og sterk
;
store
hus
som substantiv
:
betydelig
,
omfattende
Eksempel
gjøre noen en
stor
tjeneste
;
subst:
kjøpe inn i
stort
;
i
stor
målestokk
;
en større lekkasje
–
temmelig stor
;
stor
forskjell
;
en
stor
del av innbyggerne
;
tjene
store
penger
;
Norge har vært en
stor
eksportør av tørrfisk
;
en
stor
bedrift
viktig
,
vesentlig
bruke
store
ord
–
sterke
;
(ikke) ha
store
tanker om noe(n)
–
høye
;
med største fornøyelse
;
en
stor
glede, sorg
;
arbeide for større rettferdighet
;
i
store
trekk
;
trekke opp de
store
linjene
;
en
stor
dag
;
det
store
spørsmål er...
;
tidens
store
politiske spørsmål
som adverb
:
dominere
stort
;
glede seg
stort
over, til noe
ved angivelse av beløp, mål, vekt:
hvor
stor
ble fangsten?
huset er 104 m
2
stort
;
et beløp,
stort
kr 45 000,-
med nektelse:
han kan ikke være
stort
over 20 år
;
ikke se
stort
annet enn svarte skogen
;
ikke spise
stort
;
det var ikke (noe) større med snø
i musikk
:
som har høy (sosial) stilling
Eksempel
han er blitt en
stor
mann
berømt
,
dyktig
en av våre største skuespillere
;
det blir nok noe
stort
av henne
;
en
stor
vitenskapsmann, forfatter, idrettsmann
flott
(
4
IV)
,
fin
Eksempel
holde en
stor
middag, et
stort
selskap
;
(ikke) være
stort
vant
ikke smålig
være
stor
nok til å innrømme en feil
;
se
stort
på det
ordentlig
,
riktig
du er en
stor
tosk, en
stor
unge
full
,
hel
(
1
I)
i det
store
og hele
;
det
store
tomrom
;
den
store
kjærligheten
god
du
store
Gud, kineser, min
Faste uttrykk
store og små
voksne og barn
store oktav
oktav
(2)
under
lille oktav
og to oktaver under
enstrøken oktav
være stor i kjeften
bruke sterke ord
;
være skrytete
være stor på det
være kry eller overlegen
Artikkelside
Nynorskordboka
157
oppslagsord
selskapsdans
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
samnemning på visse moderne pardansar brukte i selskap
;
til skilnad frå
folkedans
og
gammaldans
(1)
Døme
moderne vals, quickstep, foxtrot, tango, rumba, samba og swing er selskapsdansar
Artikkelside
selskapsdame
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
dame som er tilsett hos ein fornem, velståande person eller familie til hyggje og
selskap
(1)
dame som er mykje med i selskapslivet
Artikkelside
selskapeleg
,
selskapleg
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som gjerne søkjer selskap med andre
;
som liker å omgåast andre
;
sosial
(
2
II
, 1)
Døme
ha ein
selskapeleg
natur
;
hunden vår er veldig selskapeleg
som har preg av
selskap
(2)
;
som høver for eller er merkt av selskapslivet
;
festleg
(1)
Døme
eit
selskapeleg
samvære
;
ha mange selskapelege talent
;
det var lite selskapeleg liv i heimen
Artikkelside
gå
1
I
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
ganga
;
innverknad
frå
austnordisk
og
lågtysk
i
infinitiv
gå
og presens
går
Tyding og bruk
med person
eller
vesen som
subjekt
: flytte seg jamt med føtene, spasere, vandre
;
ferdast
,
fare
(
2
II)
,
vanke
Døme
lære å gå
;
korkje kunne krype eller gå
;
skal vi gå eller ta buss?
gå til fots
;
gå på tå
;
gå på hendene
;
gå på ski
;
kome gåande
;
det gjekk nokon i døra
;
gå forbi nokon
;
gå av seg skoa
;
gå ein beinveg
;
gå ein tur
;
gå seg ein tur
;
gå to steg fram
;
gå ærend
;
gå vakt
brukt for å seie at ei handling eller ein tilstand varer ved
Døme
gå lenge med influensa
;
problemet går att i alle land
;
gå og drive
;
gå og vente
;
gå og hangle
;
gå og vone
;
gå i sitt tjuande år
;
gå på jakt
;
gå på loffen
;
gå på friing
;
gå på skule
;
gå i lære
pleie å bruke
Døme
eg går alltid med hatt
med særleg vekt på byrjinga, utgangspunktet
eller
målet
Døme
gå feil
;
gå konkurs
;
gå fallitt
;
gå av bussen
;
kome og gå som ein vil
;
gå ut
;
gå heim
;
gå til sides
;
gå i land
;
gå om bord
;
gå sin veg
;
ho har alt gått
;
ho er alt gått
;
skal vi gå å bade?
gå i grava
;
gå i krigen
;
gå i selskap
;
gå på kino
;
gå til sjøs
;
gå til sengs
;
gå til ro
;
gå frå hus og heim
;
gå ut på byen
;
la oss gå
med ting, sak, tilhøve som
subjekt
, og med grunntyding flytte seg
eller
bli flytta
;
røre seg, fare
;
utvikle seg, endrast
Døme
bilen går fort
;
vogna går på skjener
;
skuffa går lett
;
båten går for fulle segl
;
det går fisk i elva
;
det gjekk så det spruta
;
hjulet går rundt
;
klokka går for fort
;
klokka går på 12
;
det gjekk kaldt nedover ryggen
;
det går straumar i vatnet
;
gå tilbake
;
gå attende
med ting, sak, tilhøve som subjekt og med særleg vekt på byrjing, utgangspunkt
eller
mål
Døme
brøda går for tjue kr stykket
;
varene går unna
;
gå av mote
;
huset gjekk opp i røyk
;
gå tapt
;
det gjekk hol på sokkane
;
gå i stykke
;
gå i knas
;
gå sund
;
det har gått prestisje i saka
;
det har gått ròte i treet
;
gå i lås
;
sola går opp
;
sola går ned
;
døra gjekk opp
;
vasen gjekk i golvet
;
avisa går i trykken
;
aksla gjekk or led
;
kvar går turen?
skipet går på England
;
elva går over breiddene
;
la gå!
la ankeret gå!
toget går snart
bli borte
;
forsvinne
Døme
lyset har gått
øydeleggjast,
ryke
(3)
Døme
lyspæra har gått
;
det gjekk nokre sidebein
om tid:
lide
(
2
II)
Døme
det går mot vår
;
tida går
;
dagane går med leik og moro
strekkje seg, liggje, vere
Døme
vegen går gjennom dalen
;
elva går i svingar
;
det går ein raud tråd gjennom forteljinga
herje
(1)
Døme
det gjekk eit fælt uvêr over bygda
;
det er ein farang som går
versere
Døme
det går gjetord om ho
;
det går rykte om han
lykkast
, vere mogleg
Døme
det skal gå!
dette går ikkje
utvikle seg i ei viss lei
Døme
alt går meg imot
;
det går bra med han
;
det går dårleg for han
;
det går ille for han
;
det går smått med han
;
alt går sin gang
vere i rørsle, i verksemd
;
fungere
(2)
Døme
motoren går
;
uret går
;
kjeften går
;
praten går
;
pusten går
;
sjøen går høg
gjelde
(
1
I)
,
passere
Døme
dette går for å vere stor kunst
;
gå for det same
;
gå ut på eitt
;
det får gå for denne gongen
;
setelen går ikkje lenger
;
kvitteringa går som garanti
nå
(
3
III
, 2)
Døme
vatnet går opp til midja
;
boka går fram til 1900
rømmast
Døme
det går fem eple på eitt kilo
;
det går 10 l i bytta
gjære
(
1
I
, 1)
Døme
ølet går
bli vist (for tida)
Døme
går det noko på kino?
ha som grunntone
Døme
songen går i moll
;
melodien går i C-dur
følgje same mønster som
Døme
verbet ‘slite’ går som ‘bite’
Faste uttrykk
den går ikkje!
historia, orsakinga blir ikkje godteken
gå an
vere mogleg, akseptabel eller tillaten
det må gå an å be om ein verdig debatt
gå att
vise seg etter døden
historier om døde som går att
vise seg på nytt (fleire gonger)
;
stadig dukke opp
ei formulering som går att i mange avtalar
gå av
bli avfyrt
;
smelle
skotet gjekk av
dele seg
;
brotne
staven gjekk av på midten
slutte (i stillinga) etter nådd aldersgrense
gå av med sigeren
vinne
gå av seg
utvikle seg; hende, bere til
gå av stabelen
bli sjøsett
gå føre seg, bli skipa til
festivalen går av stabelen første laurdag i juli
gå bort
verte borte
;
forsvinne
flekken gjekk bort
døy
han gjekk bort etter kort tids sjukdom
vitje andre
gå fløyten
gå tapt
;
ikkje bli av
pengane gjekk fløyten
gå for det
omkome, krepere
gå for langt
gå for vidt
;
overdrive
nei, no går det for langt!
gå for presten
gå til konfirmantundervisning
gå for seg
hende, bere til
gå for vidt
overdrive
gå fram
gjere (noko) (slik eller slik)
gå fram av
vere tydeleg frå (samanhengen)
gå framover
ha framgang
gå fri
sleppe straff
;
sleppe unna
gå frå
slutte å følgje eller etterleve
gå frå ei avtale
gå frå konsepta
miste fatninga
gå frå kvarandre
skiljast
gå frå vitet
bli galen
;
gå frå forstanden
;
miste vitet
eg held på å gå frå vitet
gå føre seg
hende, skje
undervisninga går føre seg i klasserommet
;
samlinga vil gå føre seg utandørs
;
debatten har gått føre seg i fleire månader
gå i seg sjølv
granske (skyld
og liknande
hos) seg sjølv
gå i stå
stoppe opp
planlegginga har fullstendig gått i stå
gå i vasken
ikkje bli noko av
turen gjekk i vasken
gå igjen
vise seg på nytt (fleire gonger)
;
stadig dukke opp
vise seg etter døden
gå imot
gå til åtak på eller forsvare seg
gå imot fienden
kjempe mot
;
motarbeide
gå imot eit framlegg
gå inn
om blad, avis: slutte å kome ut
om tips, spådom: bli oppfylt, lykkast
gå inn for
vere talsmann for, stø; satse på, leggje vinn på (noko)
gå inn på
ta (nærmare) for seg
samtykkje i
gå inn under
bli rekna som ein del av eller vere omfatta av
gå med
bli brukt av forsyningar, råvarer o.l.
det gjekk med 50 brød
(om person) stryke med
;
døy
gå med på
samtykkje i
;
vedgå (noko)
gå ned
minke
gå om
handle om
;
dreie seg om
gjer greie for løysinga, elles minnest vi ikkje kva det går om
gå opp
auke, stige
talet på smitta gjekk opp
gje full løysing
reknestykket gjekk opp
;
kabalen gjekk opp
rakne
gå opp i saumane
smelte, tine
vatna går opp
;
isen går opp
gå opp for
(brått) bli klart, tydeleg for
det gjekk eit lys opp for han
gå opp i
i matematikk: få eit heilt tal som kvotient når ein deler eit tal på eit mindre tal
3 går opp i 9
gå opp i opp
om to eller fleire ting: vege kvarandre opp, jamne (seg) ut
gå over
ta slutt
;
gje seg
sjukdomen gjekk over til slutt
gå over til
skifte side, ta til å bruke
gå på
ta fatt
huset fortener nokon som kan gå på med nytt mot
gjelde
krtikken går på person, ikkje sak
få som resultat
gå på tap
vere avhengig av, nytte
gå på stoff
;
gå på medikament
gå rundt
kantre, velte, tippe over
ha god nok økonomi til å klare alle utgiftene
kafeen treng fleire kundar for å få det til å gå rundt
gå saman
ha følgje
høve saman
;
harmonere
fargane går ikkje saman
gå seg bort
gå seg vill
gå seg fast
gå til ein korkje kan kome fram eller attende
gå seg vill
rote seg bort
;
forville seg
gå til
setje i verk
;
kome i gang med
gå til åtak
;
gå til verket
;
gå til streik
;
gå til nedlegging
bere til, skje
;
ha seg
han fortel om korleis det gjekk til då bygda fekk traktor
;
korleis gjekk det til at det blei nybygg?
(om person) døy
gå tilbake
minke i storleik eller kvalitet
;
verte mindre eller dårlegare
partiet gjekk tilbake i oppslutnad
falle attende til tidlegare tilstand
gå tilbake på eit løfte
;
gå tilbake på krav
vende attende til ein stad eller ein tilstand
vi gjekk tilbake til bilen
gå under
søkke; øydeleggjast
gå unna
halde seg borte frå
;
vike for nokon eller noko
gå føre seg i raskt tempo
;
gå fort
flyttinga gjekk unna på ei helg
få rask avsetnad
varene går unna
gå ut
ikkje vere gyldig lenger
;
overskride
fristen går ut i neste veke
;
avtalen gjekk ut for ei stund sidan
dra til utestad
har du planar om å gå ut på byen i kveld?
gå ut frå
byggje på, rekne med (noko)
gå ut frå at alt er rett
gå ut med
gjere offentleg kjend
gå ut med ein bodskap
gå ut mot
kritisere (nokon) sterkt
gå ut over
råke (nokon), verke på, få følgjer for
gå ut på
dreie seg om, handle om, vere om, gjelde
gå åt
miste livet
;
stryke med
;
omkome
ha noko å gå på
ha romsleg (med tid, midlar, krefter)
ikkje gå an
ikkje la seg gjere
ikkje søme seg
kva går det av deg?
korleis er det du ber deg åt?
la gå
ikkje hindre
;
gje lov til
dei let han gå
det får så vere
men lat gå, det kunne vere moro å prøve
noko som går
sjukdom som mange får samstundes
det er noko som går
som ein står og går
slik ein nettopp da er kledd; ubudd
så gjekk vi da
la oss gå
Artikkelside
teselskap
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
selskap der det blir servert te
i overført tyding med nekting: brukt for å karakterisere ein vanskeleg situasjon
Døme
revolusjon er ikkje noko teselskap
Artikkelside
blanda
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
blande
(
2
II)
Tyding og bruk
som består av forskjellige folk eller ingrediensar
Døme
blanda salat
;
blanda aldersgrupper
i overført tyding: mangearta, samansett
Døme
blanda kjensler
;
skrifter med blanda innhald
Faste uttrykk
blanda drops
blanding av litt av kvart
open klasse er blanda drops med folkemusikk og gammaldansmusikk
;
treningskampane så langt har vore blanda drops
blanda kor
kor av kvinne- og mannsrøyster
;
blandakor
blanda selskap
lag eller selskap med svært forskjellige menneske
blanda tal
tal sett saman av eit heilt tal og ein brøk
Artikkelside
ambulerande
adjektiv
Vis bøying
Uttale
ambuleˊrande
Opphav
av
ambulere
Tyding og bruk
som flyttar frå stad til stad
;
omflakkande
Døme
ambulerande servering
;
ambulerande verksemd
Faste uttrykk
ambulerande skjenkeløyve
skjenkjeløyve
som gjeld for eit bestemt selskap eller arrangement
Artikkelside
forstille
forstilla
verb
Vis bøying
Opphav
frå
tysk
,
opphavleg
med
tyding
‘stille noko på ein annan måte enn den naturlege’
;
av
for-
(
2
II)
Tyding og bruk
brukt som adjektiv: uekte
Døme
eit forstilt uttrykk
;
forstilt venlegheit
Faste uttrykk
forstille seg
gjere seg til, gjere seg annleis enn ein verkeleg er
forstille seg i selskap med andre
Artikkelside
våt
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
vátr
;
samanheng
med
vatn
Tyding og bruk
som er gjennomtrengd av vatn
;
som inneheld mykje vatn
;
vasshaldig
Døme
våte klede
;
hunden var våt i pelsen
;
vere våt til skinnet
om overflate: som er dekt av vatn, væske
Døme
våt kontaktflate
;
våt kopiering
–
våtkopiering
som er laga av vatn
;
som er i væskeform
;
rennande
Døme
det våte elementet
;
våt gass
–
våtgass
;
eit vått selskap
–
med mykje drikkevarer;
jamfør
fuktig
(2)
som
substantiv
:
om vêr, årstid: nedbørrik,
regnfull
, skoddefull
Døme
ein våt sommar
Faste uttrykk
korkje vått eller tørt
korkje mat eller drikke
dei vart ikkje serverte korkje vått eller tørt
vått vatn
vatn som inneheld ymse stoff som minkar overflatespenninga
Artikkelside
vinne
3
III
vinna
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
vinna
;
jamfør
vinnande
Tyding og bruk
sigre
(1)
(i kamp, konkurranse, val
eller liknande
)
;
oppnå vinst eller premie (i konkurranse, lotteri eller spel)
Døme
dei har vunne slaget
;
krigen er vunnen
;
vinne i ei idrettstevling
;
han vann over konkurrentane
;
ho har vunne rettssaka
;
eg vann førstepremien
;
eg vinn aldri i tipping
skaffe seg, sikre seg
;
oppnå
Døme
dei vann ære og makt
;
vinne vener
;
dei vinn godhug frå alle
;
partiet har vunne att tilliten
;
det er lite å vinne ved ei omlegging
;
ta ein snarveg for å vinne tid
;
vinne tilslutning for ei sak
ha krefter til
;
makte
,
orke
(
2
II
, 1)
Døme
arbeide alt ein vinn
ha tid til
;
rekke
(
3
III
, 2)
Døme
eg vinn ikkje med alt arbeidet
kome seg, bli betre
Døme
utdanninga har vunne på dei nye tiltaka
onne
,
vinne
(
2
II)
Faste uttrykk
vinn eller forsvinn
situasjon der ein må lykkast viss ein framleis skal vere med vidare (i turnering, val
eller liknande
)
kampen kan fort bli vinn eller forsvinn for laget
vinne fram
få tilslutning
;
oppnå framgang
vinne fram med ideane sine
vinne innpå
hale innpå
vinne seg
bli betre
;
kome seg
ho vann seg da dei vart kjende
;
bygda vann seg da nyvegen kom
vinne ut
få fram eller framstille
;
utvinne
vinne ut malm
;
store selskap som vinn ut olje
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 16
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100