Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Bokmålsordboka 8 oppslagsord

vita

substantiv intetkjønn

Opphav

latin ‘liv’

Betydning og bruk

Artikkelside

paparazzo

substantiv hankjønn

Uttale

paparatˊso

Opphav

fra italiensk etter navnet på en innpåsliten pressefotograf i filmen La Dolce Vita (1960) av Federico Fellini

Betydning og bruk

fotograf som forfølger kjente personer for å ta bilder av dem, særlig i private situasjoner;
Eksempel
  • paparazzoene trengte seg frem for å ta bilder
Artikkelside

leve det søte liv

Betydning og bruk

(etter italiensk la dolce vita) et liv i fest og luksus;
Sjå: søt
Artikkelside

vital

adjektiv

Opphav

fra latin av vita

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • en vital pensjonist
  2. som spiller en sentral rolle;
    Eksempel
    • vitale kroppsorganer;
    • vitale opplysninger;
    • vitale deler i motoren
Artikkelside

vitabrød

substantiv intetkjønn

Opphav

forkorting for vitamin; vita-

Betydning og bruk

vitaminisert grovbrød
Artikkelside

vitamin

substantiv intetkjønn

Opphav

av vita og amin betegnelsen ble laget i 1913 av polakken Funk, som trodde at stoffet var et amin

Betydning og bruk

hvert av flere organiske stoffer som trengs i ørsmå mengder for at stoffskiftet skal gå normalt
Eksempel
  • A-vitamin, B-vitamin
Artikkelside

søt

adjektiv

Opphav

norrønt sǿtr

Betydning og bruk

  1. som smaker som sukker;
    motsatt sur
    Eksempel
    • søte kaker;
    • vinen var litt for søt;
    • søte saker – slikkerier
  2. som ikke er sur, frisk
    Eksempel
    • søt melk
  3. Eksempel
    • ligge i sin søteste søvn;
    • sove søtt
  4. Eksempel
    • søte ord;
    • et søtt kyss
  5. Eksempel
    • en søt unge;
    • katten er søt
  6. Eksempel
    • være søt mot alle
    • (tilgjort) blid
      • et søtt smil
    • snill
      • men søte deg, hør nå her!

Faste uttrykk

  • leve det søte liv
    (etter italiensk la dolce vita) et liv i fest og luksus
Artikkelside

vite

verb

Opphav

norrønt vita; beslektet med latin videre ‘se’

Betydning og bruk

  1. ha kjennskap til, ha greie på
    Eksempel
    • så vidt du vet det!
    • ikke vite hva tannverk er – aldri ha kjent;
    • (ikke) vite råd;
    • la noen (få) vite hva en mener;
    • sjokoladepudding er det beste hun vet;
    • det kan være løgn, for alt jeg vet;
    • vet du hvordan det gikk?
    • jeg visste ikke at de hadde flyttet
    • når en ikke vil nevne noe(n) med sitt rette navn:
      • jeg gadd vite hvor han er;
      • han skulle bare (ha) visst at ...;
      • det en ikke vet, har en ikke vondt av;
      • de visste ikke om det;
      • før vi visste ordet av det;
      • jeg vil ikke vite av slurv;
      • gudene vet når vi blir ferdige;
      • jeg ble sittende med skjegget der du vet;
      • ikke si det til ham du vet
    • som adjektiv i presens partisipp:
  2. ha forstand på
    Eksempel
    • du vet ikke hva du snakker om;
    • det var for å få oppmerksomhet, må vite – kan du forstå;
    • du skulle sagt nei, kan du vite;
    • er ikke dette sløsing, så vet ikke jeg;
    • ikke vite bedre;
    • de vet å innrette seg
  3. være sikker på
    Eksempel
    • vite noe med seg selv;
    • det er ikke godt å vite hva en skal tro;
    • en kan aldri vite;
    • jeg visste det ville gå slik

Faste uttrykk

  • ikke vite av seg
    ikke være fullt bevisst;
    være fra seg
  • vel vitende om
    selv om en kjenner til;
    fullt klar over
    • hun la seg sent, vel vitende om at hun skulle opp tidlig neste dag
  • vite verken ut eller inn
    ikke vite noen utvei
Artikkelside