Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

virvle

verb

Opphav

jamfør norrønt hvirfla

Betydning og bruk

  1. bevege seg i virvler
    Eksempel
    • støv og bøss virvlet av sted med vinden
    • brukt som adjektiv:
      • i en virvlende dans
  2. sette i virvelbevegelse
    Eksempel
    • bilene virvler opp mye støv

kverve 2

verb

Opphav

norrønt hverfa

Betydning og bruk

  1. gå i ring;
  2. komme av syne, forsvinne
    Eksempel
    • kverve bort

tulle 2

verb

Opphav

i dialekter ‘virvle rundt’, beslektet med tvinne

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • tulle tråden på snella;
    • tulle seg inn i et teppe
  2. handle dumt eller planløst;
    rote omkring, surre
    Eksempel
    • jeg har bare gått og tullet på jobben i dag;
    • tulle seg bort i noe ulovlig;
    • tulle bort nøkleneforlegge eller miste;
    • tulle bort pengerbruke penger på tull (3
  3. ta feil, si noe dumt
    Eksempel
    • nei, nå tuller jeg visst
  4. ikke mene alvor, tøyse
    Eksempel
    • ikke hør på henne – hun bare tuller;
    • tulle med jentene

svirre

verb

Opphav

fra tysk; beslektet med surre (1

Betydning og bruk

  1. fare med hvinende, surrende lyd
    Eksempel
    • piler og spyd svirret gjennom lufta
    • flagre urolig
      • nattsvermerne svirret rundt utelampen
  2. Eksempel
    • det store hjulet svirret rundt
  3. være i livlig omløp
    Eksempel
    • ryktene svirret;
    • det svirret med rykter i bygda;
    • slagord og påstander svirret om ørene

reel

substantiv hankjønn

Uttale

ril

Opphav

engelsk av reel ‘virvle’

Betydning og bruk

(musikk til) gammel skotsk, irsk og engelsk dans i livlig todelt takt;
jamfør ril