Avansert søk

120 treff

Bokmålsordboka 120 oppslagsord

vilje

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vili; beslektet med ville (2

Betydning og bruk

  1. evne til bevisst handling eller atferd
    Eksempel
    • ha sterk, svak vilje;
    • har mennesket en fri vilje?
    • viljen til å overleve;
    • løperen var tom for krefter, og de siste rundene gikk bare på viljen
  2. Eksempel
    • gjøre mot Guds vilje;
    • viljen sin;
    • trumfe viljen sin igjennom;
    • arvingene var spent på hennes siste viljetestamentet
  3. Eksempel
    • gjøre noe med (vitende og) vilje;
    • jeg gjorde det ikke med vilje;
    • det kan jeg ikke med min beste vilje forstå
  4. det å være villig
    Eksempel
    • innsatsvilje, offervilje, samarbeidsvilje;
    • vise vilje til samarbeid;
    • det er ikke evnene, men viljen det skorter på

bein i nesa

Betydning og bruk

sterk vilje og evne til å tåle motstand;
Se: bein, nese

med krum hals

Betydning og bruk

med stor kraft og sterk vilje;
Se: hals, krum
Eksempel
  • de gikk løs på oppgaven med krum hals

på gjørs

Betydning og bruk

med vilje eller hensikt;
Se: gjørs,
Eksempel
  • gjøre noe på gjørs

seiersvilje

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

vilje (1) eller trang til å vinne
Eksempel
  • lyse av seiersvilje

vilje av stål

Betydning og bruk

sterk vilje;
Se: stål
Eksempel
  • en gutt med vilje av stål;
  • hun har vilje av stål

røpe seg

Betydning og bruk

avsløre seg selv, oftest mot egen vilje;
Se: røpe
Eksempel
  • de røper seg i måten de snakker på

gjøre noe på/for monn

Betydning og bruk

gjøre noe med vilje;
Se: monn
Eksempel
  • de bråker på monn;
  • reduksjonen var for monn

det ubevisste

Betydning og bruk

den delen av sjelelivet som ikke kan erkjennes og derfor ikke bli kontrollert av vilje og forstand;

med velberådd hu

Betydning og bruk

med vitende og vilje;
etter nøye overveielse;