Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 1236 oppslagsord

vi

pronomen

Opphav

jamfør norrønt vit ‘vi to’ ellers vér, dativ, akkusativ oss; vi ( trolig påvirket av svensk og dansk

Betydning og bruk

brukt av taleren om seg selv og alle i nærheten, i samme stilling og lignende, 1. person flertall;
jamfør vår (2
Eksempel
- se på oss;
- stakkars oss!
- vi arbeidere;
- vi som er her;
- alle vi som bor her;
- vi to
- på vegne av en institusjon, et firma og lignende:
  vi takker for forespørselen
- allmenngjørende:
  vi finner alltid unntak – det fins
- brukt om nasjonen:
  vi røyker mindre
- som substantiv:
  det store vi – det store flertallet
for 1. person entall: kongelig flertall
Eksempel
- Vi Olav 5.
- brukt av talere, journalister og lignende:
  først vil vi ta for oss
- ofte spøkefullt, ironisk:
  nå skal vi se
2. person entall (eller flertall), særlig til barn:
Eksempel
- kom skal vi ta tran

Artikkelside

vie

verb

Opphav

norrønt vígja; beslektet med ve (

Betydning og bruk

gjøre hellig ved bestemte seremonier;
hellige (1), innvie (1)
innsette i geistlig embete
Eksempel
- bli viet til prest
bruke mye tid og krefter på noe
Eksempel
- vie livet sitt til vitenskapen
gi oppmerksomhet til
Eksempel
- bli viet mye oppmerksomhet
ektevie
Eksempel
- bli viet av presten

Faste uttrykk

komme i viet jord
bli gravlagt på kirkegården

Artikkelside

forskjellig

adjektiv

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

med ulike egenskaper eller kjennetegn;
ulik (1)
Eksempel
- ha forskjellig bakgrunn;
- de to søstrene er svært forskjellige;
- forskjellige synspunkter kom fram;
- komme fra forskjellige land;
- kjøpe forskjellige typer
- brukt som adverb:
  oppleve ulykken forskjellig;
  bli behandlet forskjellig;
  reagere forskjellig
litt av hvert;
ymse, diverse (1
Eksempel
- vi kjøpte forskjellige småting;
- komme i snakk med forskjellige folk;
- pusle med forskjellige ting
- brukt som substantiv:
  det er forskjellig vi må snakke om;
  snakke med forskjellige
i flertall: flere
Eksempel
- det var forskjellige ting å velge mellom
i flertall: enkelte
Eksempel
- ta kontakt med de forskjellige tillitsvalgte

Faste uttrykk

litt forskjellig
ymse, diverse (1
studere litt forskjellig;
sysle med litt forskjellig

Artikkelside

enig

adjektiv

Opphav

fra tysk opprinnelig ‘eneste’, jamfør norrønt einigr ‘noen, ingen’; av en (

Betydning og bruk

med samme mening;

samd

Eksempel

de ble ikke enige;
da er vi enige;
jeg er enig med deg

Faste uttrykk

bli enig med seg selv
bestemme seg
bli enig om noe
avtale noe
vi ble enige om å møtes
være enig i
støtte

Artikkelside

ergerlig

adjektiv

Opphav

fra tysk; jamfør ergre

Betydning og bruk

som skaper ergrelse;
irriterende
Eksempel
- et ergerlig uhell;
- det var ergerlig at vi tapte;
- så ergerlig!
som ergrer seg;
irritert
Eksempel
- være ergerlig for noe;
- hun var ergerlig over alt arbeidet;
- han ble svært ergerlig da han fikk vite det

Artikkelside

det kan jeg godt

Betydning og bruk

brukt som positivt svar på forespørsel, invitasjon eller lignende;

gjerne (2);

Se: god

Eksempel

kan du hjelpe meg? Ja, det kan jeg godt;
skal vi gå på ski i dag? Ja, det kan vi godt;
kan jeg være med? Ja, det kan du godt

Artikkelside

god

adjektiv

Opphav

norrønt góðr; jamfør bedre ( og best (

Betydning og bruk

av høy kvalitet;
bra, fin, utmerket;
tilfredsstillende, gagnlig, tjenlig
Eksempel
- en god kniv;
- et godt fotografi;
- gode veier;
- se en god film;
- få godt vær;
- gjøre en god handel;
- ha god helse;
- et godt spørsmål;
- ha gode intensjoner;
- det var gode tider;
- få gode nyheter;
- et godt tegn;
- i gode, gamle dager
- brukt som adverb;
  godt gjort!
  gjøre så godt en kan;
  komme godt overens
om person: flink, dyktig, dugende
Eksempel
- en god lærer;
- en god snekker;
- være god i tysk og matematikk;
- hun var god på ski;
- han er god til å danse
om person eller kroppsfunksjon: frisk, bra (2)
Eksempel
- hun er fortsatt ikke god i magen;
- bli god i ryggen igjen
som gir velvære;
som en nyter;
velsmakende, velluktende;
behagelig
Eksempel
- spise god mat;
- drikke godt øl;
- sitte i en god sofa
- brukt som adverb:
  maten smaker godt;
  sitter du godt?
  ha det godt;
  leve godt
stor, romslig;
rikelig;
drøy (4)
Eksempel
- ha god plass;
- ha god råd;
- ha god tid;
- holde god fart;
- ha god hjelp av noen;
- hytta ligger en god mil fra veien
brukt som adverb: i høy grad
Eksempel
- da han hørte det, ble han godt forbannet
enkel, lett (2), grei (1)
Eksempel
- det er ikke så godt å vite;
- han er ikke så god å tukte
fullverdig, fullgod;
berettiget
Eksempel
- ha godt håp om noe;
- ha gode grunner for noe;
- være i sin gode rett
gjev, respektabel
Eksempel
- være av god familie;
- gode borgere
med moralsk ønskverdige egenskaper;
som vil eller gjør det rette;
rettferdig, edel;
snill, vennlig, velgjørende
Eksempel
- et godt menneske;
- være god mot noen;
- være snill og god;
- hun har mange gode sider;
- gode gjerninger;
- ha et godt hjerte
- brukt som adverb:
  tro for godt om noen
- brukt som substantiv:
  gjøre det gode;
  vite forskjellen på godt og ondt
brukt i utrop
Eksempel
- gode Gud!
brukt som adverb: vel (3, 7);
gjerne (3)
Eksempel
- det vet du godt;
- det kan godt hende;
- du kan godt være med;
- det går godt an
brukt i hilsen eller ønske;
jamfør god dag, god kveld, god morgen og god natt
Eksempel
- godt nyttår!
- god jul!

Faste uttrykk

det kan jeg godt
brukt som positivt svar på forespørsel, invitasjon eller lignende;
gjerne (2)
kan du hjelpe meg? Ja, det kan jeg godt;
skal vi gå på ski i dag? Ja, det kan vi godt;
kan jeg være med? Ja, det kan du godt
en god del
nokså mange eller mye
finne for godt
avgjøre etter eget skjønn
alle gjør som de finner for godt
for godt
for alvor;
for alltid
hun forlot landet for godt
gi en god dag i
ikke bry seg om;
gi blaffen i
mange gir en god dag i fredningsbestemmelsene
gjøre det godt
lykkes i det en gjør
gjøre det godt i VM;
hun gjorde det godt til eksamen
gjøre noe godt igjen
skape forsoning etter uenighet, urett eller krenkelse
gjøre seg godt av
ha nytte eller glede av
gjøre seg godt av pengene
gjøre seg til gode
godgjøre seg
godt og vel
litt over
et underskudd på godt og vel 13 millioner
gå god for
garantere;
stå inne for
ha godt av
- ha nytte av
  han kunne hatt godt av å slappe litt av
- være til pass for
  de fikk kjeft, men det hadde de bare godt av
ha noe til gode
ha noe utestående;
ha noe (positivt) i vente
ha penger til gode;
dette har vi til gode å få et klart svar på
komme godt med
være til god nytte eller hjelp
de ekstra kronene kom godt med
komme noen til gode
bli til gagn for noen
tvilen kom tiltalte til gode
kort og godt
kort sagt;
rett og slett
dette var kort og godt ikke bra nok
like godt
brukt for å uttrykke at ett alternativ er like akseptabelt som et annet;
like gjerne
jeg kunne like godt ha vært en av dem
se godt ut
se sunn og frisk ut
si noe til godt
i spørsmål: fortelle noe;
ha noe å si
hva sier han til godt?
sitte godt i det
ha god økonomi
ta seg godt ut
se pen og velstelt ut
vær så god
- brukt når en gir noen noe, oppfordrer til å forsyne seg med mat eller lignende
  vær så god å gå til bords;
  jeg har en gave til deg. Vær så god
- brukt for å si at en har blitt tvunget til noe
  vi måtte vær så god gjøre som han sa
være god for
disponere noe som svarer til
hun er god for minst ti millioner
være like gode
ha like stor skyld