Avansert søk

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

vertinne

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

fra lavtysk; av vert og -inne

Betydning og bruk

kvinne som tar imot gjester (og trakterer dem) eller som står til tjeneste for noen;
kvinnelig vert (1)
Eksempel
- ha vertinnen til bords
kvinne som leier ut husrom;
kvinnelig vert (2)
Eksempel
- leieboeren klaget til vertinnen
kvinne som leder eller presenterer program i radio eller på TV;
kvinnelig vert (4)

vertinneplikt

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

plikt som vertinne (1) har til å ta seg av gjestene

Eksempel

ta seg av vertinnepliktene overfor gjestene;
forsømme vertinnepliktene sine

fullendt

adjektiv

Betydning og bruk

fullkommen, helstøpt, ulastelig

Eksempel

hun er den fullendte vertinne;
en fullendt skjønnhet

fjernsynsvertinne

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

kvinne som annonserer programmer i fjernsynet;