Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

verdensmester

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som har vunnet et verdensmesterskap

kvadrupel

adjektiv

Opphav

fra latin

Betydning og bruk

Eksempel
  • bli kvadrupel verdensmester

tungvekt

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

vektklasse i boksing (81–91 kilogram), bryting (90–100 kilogram), vektløfting (100–110 kilogram) og i judo (over 95 kilogram)
Eksempel
  • bli verdensmester i tungvekt

Faste uttrykk

  • lett tungvekt
    vektklasse i boksing (75–81 kg)

tittelkamp

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

kamp (1, 3) om en tittel som verdensmester, europamester eller lignende
Eksempel
  • tittelkamp i boksing

distanse

substantiv hankjønn

Uttale

distanˊse; distanˊgse

Opphav

gjennom fransk; fra latin distare ‘stå et stykke unna’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • spilleren skåret fra lang distanse
  2. fullført strekning (2) på en gitt lengde eller innen et visst tidsrom
    Eksempel
    • økt utseilt distanse;
    • distansen til Bergen er kortere
  3. i idrett: strekning (2) på en gitt lengde som skal fullføres
    Eksempel
    • være best på de korte distansene;
    • verdensmester i orientering kort distanse
  4. i overført betydning: stort skille;
    Eksempel
    • ironisk distanse;
    • profesjonell distanse;
    • det er viktig å ha en viss distanse til stoffet

Faste uttrykk

  • stå distansen ut
    holde ut til slutt uten å dabbe av
    • fotballkretsen valgte å stå distansen ut i samarbeidet

bryting

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

jamfør brytning

Betydning og bruk

  1. det å bryte (2) eller bli brutt
    Eksempel
    • bryting av stein
  2. i idrett: form for tvekamp der en med grep rundt kropp og armer prøver å legge motstanderen på ryggen med begge skuldrene i gulvet
    Eksempel
    • han er verdensmester i bryting