Avansert søk

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

substantiv hankjønn eller hunkjønn

klokke (, 2) med ringemekanisme som kan innstilles på en viss tid

adjektiv

trolig av dansk ild, samme opprinnelse som ill; påvirket av vilter

bråsint, oppfarende, hissig
Eksempel
- iltre naboer;
- han er oppfarende og ilter av seg;
- iltre protester
intens, skarp, skjærende
Eksempel
- en ilter haglbyge;
- et iltert skrik;
- bli vekket av en ilter vekkeklokke

substantiv intetkjønn