Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
4 treff
Bokmålsordboka
4
oppslagsord
veik
,
vek
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
veikr
;
beslektet
med
vike
(
1
I)
Betydning og bruk
svak
Eksempel
ha en
veik
rygg
;
veik
i knærne
;
være
veik
og sykelig
;
ha en
veik
karakter
;
en
veik
regjering
Artikkelside
vike
1
I
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
víka
,
víkja
Betydning og bruk
bevege seg bort fra
;
flytte seg til side eller tilbake
Eksempel
vike noen skritt tilbake
;
vike av fra veien
;
etter å ha gått en stund vek hun av fra stien
;
han vek unna
;
stirre på noe uten å vike med blikket
fjerne seg til fordel for noe annet
;
oppgi
(2)
overlate
(3)
,
avstå
(2)
Eksempel
vike plassen sin for eldre passasjerer
;
den lille skogen måtte vike for et stort møbelsenter
;
vike for å slippe til yngre krefter
;
andre hensyn må vike for jakta på profitt
;
lyset fikk mørket til å vike
ikke handle eller være i tråd med noe
;
ikke følge opp eller ta tak i noe
Eksempel
vike fra ansvaret sitt
;
politikeren måtte vike fra sine egne prinsipper
;
forfatteren viker unna de store spørsmålene
ikke komme i veien for
;
stanse og vente på
;
jamfør
vikeplikt
Eksempel
en må vike for trikken
;
vike for trafikk fra høyre
;
biler må vike for fotgjengere
;
motorbåter skal vike for seilbåter
gi etter for
;
bøye av
Eksempel
vike for loven
;
til slutt måtte han vike av for presset
;
jeg viker ikke en millimeter
Faste uttrykk
på vikende front
i ferd med å gi opp, gi etter
eller lignende
;
på defensiven
epidemien er på vikende front
Artikkelside
vektor
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
vekˊtor,
i flertall
vekˊtorer
eller
vektoˊrer
Opphav
fra
latin
, av
vehere
‘føre, bære’
Betydning og bruk
matematisk enhet som uttrykker mengde og retning
Eksempel
kraft kan uttrykkes som en vektor
i medisin: vesen som overfører smitte
;
smittebærer
Eksempel
insekter er en typisk vektor
Artikkelside
midt
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
midte
Betydning og bruk
sted eller punkt som ligger like langt fra to eller flere ytterpunkter
;
mellomste del av noe
;
midtpunkt
(1)
Eksempel
en begynnelse, en midt og en slutt
;
brette arket på
midten
;
stanga gikk av på
midten
;
dele båndet på
midten
;
en mynt med hull i
midten
;
de vek til side så det ble en åpning i
midten
tidspunkt mellom begynnelsen og slutten av et tidsrom
Eksempel
i
midten
av neste uke
Artikkelside