Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
40 treff

Bokmålsordboka 40 oppslagsord

van 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vanr

Betydning og bruk

i norrøn mytologi: gudevesen som rådde for årsvekst og rikdom;
jamfør ås (3
Eksempel
  • vaner og æser;
  • Frøy, Frøya og Njord var vaner
Artikkelside

van 2

substantiv hankjønn

Uttale

vænn

Opphav

engelsk kortord for caravan ‘husvogn, campingvogn’

Betydning og bruk

stor, lukket bil til vare- og passasjertransport
Artikkelside

van 3

preposisjon

Uttale

fann

Opphav

fra nederlandsk; samme opprinnelse som von (2

Betydning og bruk

brukt i nederlandske navn: fra
Eksempel
  • Hans van Helden
Artikkelside

vankundig, vankunnig

adjektiv

Opphav

norrønt vankunnigr, av van-; jamfør kunnig

Betydning og bruk

som mangler kunnskap;
som ikke har kjennskap til noe;
Eksempel
  • vankundige mennesker;
  • en vankundig kulturpolitikk
Artikkelside

vanstyre 1

substantiv intetkjønn

Opphav

av van-

Betydning og bruk

Eksempel
  • et land med vanstyre;
  • bli rammet av økonomisk vanstyre
Artikkelside

vanvare

substantiv ubøyelig

Opphav

av van- og vare (2

Betydning og bruk

uaktsom eller uoppmerksom framferd;
Eksempel
  • gjøre noe av vanvare;
  • han knuste et glass i vanvare
Artikkelside

vantroende

adjektiv

Opphav

av van-

Betydning og bruk

som ikke tror på en religiøs lære;
Artikkelside

vantrivsel

substantiv hankjønn

Opphav

av van-

Betydning og bruk

det å trives dårlig;
Eksempel
  • vantrivselen i storbyene
Artikkelside

vanstell

substantiv intetkjønn

Opphav

av van-

Betydning og bruk

dårlig skjøtsel av noe
Eksempel
  • bli straffet for vanstell av husdyra
Artikkelside

vanslekte

verb

Opphav

av van-

Betydning og bruk

utvikle seg uheldig i forhold til slekten;
Eksempel
  • etterkommerne vanslekter ikke på sine stolte forfedre
Artikkelside