Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
37 treff

Bokmålsordboka 37 oppslagsord

van 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vanr

Betydning og bruk

i norrøn mytologi: gudevesen som rådde for årsvekst og rikdom
Eksempel
  • Frøy, Frøya og Njord var vaner;
  • vaner og æser
Artikkelside

van 2

substantiv hankjønn

Uttale

vænn

Opphav

engelsk kortord for caravan ‘husvogn, campingvogn’

Betydning og bruk

stor, lukket bil til vare- og passasjertransport
Artikkelside

van 3

preposisjon

Uttale

fann

Opphav

nederlandsk; samme opprinnelse som von (2

Betydning og bruk

ved nederlandske navn: fra
Eksempel
  • Hans van Helden
Artikkelside

ås 3

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt áss, flertall æsir

Betydning og bruk

i norrøn mytologi: gud som hører til den ene av to gudeætter;
til forskjell fra van (1
Artikkelside

vanære 2

verb

Opphav

av van- og ære (2

Betydning og bruk

bringe i vanære (1;
fornærme, krenke
Eksempel
  • familien ble vanæret
  • brukt som adjektiv:
    • en vanærende beskyldning
Artikkelside

vanære 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

av van- og ære (1

Betydning og bruk

Eksempel
  • bli til vanære;
  • komme i vanære
Artikkelside

vanvørdnad

substantiv hankjønn

Opphav

av van-

Betydning og bruk

Eksempel
  • tale med vanvørdnad om noe
Artikkelside

vanvørde, vanvøre

verb

Opphav

av van- og vørde

Betydning og bruk

  1. ikke ta vare på;
    Eksempel
    • vanvørde barna
  2. se ned på;
    vise forakt for;
    Eksempel
    • vanvørde foreldrene sine
Artikkelside

vanvare

substantiv ubøyelig

Opphav

av van- og vare (2

Betydning og bruk

Eksempel
  • gjøre noe av vanvare;
  • han knuste et glass i vanvare
Artikkelside

vantroende, vantruende

adjektiv

Opphav

av van-

Betydning og bruk

Artikkelside
Side 1 av 4