Bokmålsordboka
ubetenksomhet
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en ubetenksomhet | ubetenksomheten | ubetenksomheter | ubetenksomhetene |
| hunkjønn | ei/en ubetenksomhet | ubetenksomheta | ||
Betydning og bruk
det å være ubetenksom;
ubetenksom handling, ytring eller lignende
Eksempel
- han fikk betale dyrt for sin ubetenksomhet