Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 13 oppslagsord

utrette

verb

Opphav

lavtysk utrichten

Betydning og bruk

Eksempel
  • ikke kunne utrette stort;
  • utrettet mye

historie

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av gresk historia ‘undersøkelse, viten’

Betydning og bruk

  1. utviklingsgang i tid uten nærmere avgrensning
    Eksempel
    • jordens historie;
    • menneskehetens historie
  2. (vitenskapen om) menneskenes kulturutvikling eller en avgrenset del av den
    Eksempel
    • landene i Midtøsten har en svært gammel historie;
    • være godt inne i Norges eldste historie;
    • Bergen bys historie;
    • historiens første kvinnelige president
  3. livsløp, skjebne
    Eksempel
    • vi fikk høre hele hennes historie
  4. verk, (lære)bok i historie (2)
    Eksempel
    • skrive Norges historie fra 1814 til 1905
  5. skolefag, studium med historie (2) som emne
    Eksempel
    • ha tre timer historie i uka;
    • studere historie;
    • ta mastergrad i historie
  6. mindre fortelling, anekdote, skrøne
    Eksempel
    • fortelle historier;
    • grove historier;
    • morsomme historier;
    • dikte opp en fæl historie
  7. (pinlig, ubehagelig) hending, opplevelse, sak
    Eksempel
    • det ble en dyr historie;
    • en nydelig historie;
    • han har visst vært innblandet i en del småkriminelle historier

Faste uttrykk

  • gå over i historien
    • bli husket (for noe)
    • ta slutt, være til ende
  • historiens dom
    ettertidens vurdering
  • historiens skraphaug
    sted for feilslått ideologi eller politikk fra tidligere tider
    • apartheid havnet på historiens skraphaug
  • skape historie
    utrett noe som vil huskes for ettertiden;
    skrive historie
  • skrive historie
    utrette noe som vil huskes for ettertiden;
    skape historie
  • være historie
    ikke finnes lenger;
    være forbi, foreldet eller gammeldags
    • dette er nå historie

skrive historie

Betydning og bruk

utrette noe som vil huskes for ettertiden;

kniven på strupen

Betydning og bruk

trussel eller krav om å utrette eller bestemme seg for noe;
Eksempel
  • han har kniven på strupen;
  • hun fikk kniven på strupen;
  • laget spilte med kniven på strupen;
  • nå er det kniven på strupen for dem

kniv

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt knífr

Betydning og bruk

  1. redskap med skaft og blad (2) til å skjære med
    Eksempel
    • spise med kniv og gaffel;
    • stikke noen med kniv
  2. skjærende del i maskin
    Eksempel
    • kniven i en slåmaskin

Faste uttrykk

  • ikke den skarpeste kniven i skuffen
    ikke blant de klokeste;
    mindre intelligent
  • kamp på kniven
    hard kamp
    • kommunevalget i hovedstaden blir en kamp på kniven
  • kniven på strupen
    trussel eller krav om å utrette eller bestemme seg for noe
    • han har kniven på strupen;
    • hun fikk kniven på strupen;
    • laget spilte med kniven på strupen;
    • nå er det kniven på strupen for dem
  • komme under kniven
    bli operert
  • krig på kniven
    hard og uforsonlig kamp

slå to fluer i en smekk

Betydning og bruk

utrette to ting;
oppnå to fordeler samtidig;
Se: flue, smekk

handlekraftig

adjektiv

Betydning og bruk

som er i stand til å utrette mye;
virkelysten, energisk
Eksempel
  • en handlekraftig regjering

øve

verb

Opphav

lavtysk oven; samme opprinnelse som tysk üben

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • en god pianist må øve flere timer daglig
    • ofte refleksivt:
      • øve seg på ski;
      • øve seg i noe;
      • øve inn en ny sang, et nytt teaterstykke;
      • øve opp igjen beinet etter skaden;
      • øve seg opp til å bli blant de beste
  2. Eksempel
    • øve gode gjerninger;
    • øve vold;
    • øve innflytelse på en;
    • øve urett mot en

smekk 2

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Betydning og bruk

  1. lite smell
    Eksempel
    • det gav et smekk i låsen
  2. lite slag, rapp
    Eksempel
    • få (en) smekk over fingrene;
    • få seg en kraftig smekkkraftig påminning

Faste uttrykk

  • slå to fluer i en smekk
    utrette to ting;
    oppnå to fordeler samtidig

fyllest

substantiv hankjønn

Opphav

av lavtysk vulleisten, opprinnelig ‘utrette til fulle’

Faste uttrykk

  • gjøre fyllest for seg
    gjøre rett og skjell for seg;
    fylle plassen sin
    • hun gjør fyllest for sin lønn
  • skje fyllest
    skje fullt ut;
    oppfylles
    • rettferdighet skal skje fyllest