Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Bokmålsordboka 10 oppslagsord

utnevne

verb

Betydning og bruk

  1. ansette i embete
    Eksempel
    • utnevne til rektor
  2. Eksempel
    • utnevne en kommisjon
  3. tildele som hedersbevisning
    Eksempel
    • utnevne til ridder
  4. spøk. erklære (som)
    Eksempel
    • bli utnevnt til familiens sorte får
Artikkelside

oppkaste

verb

Betydning og bruk

  1. utnevne
    Eksempel
    • oppkaste seg til dommer over noen
  2. brukt som adjektiv: gravd opp
    Eksempel
    • på vei inn til kirken så hun en ferdig oppkastet grav
Artikkelside

promovere

verb

Opphav

fra latin ‘forfremme’

Betydning og bruk

utnevne til doktor
Artikkelside

kalle

verb

Opphav

norrønt kalla

Betydning og bruk

  1. rope (på);
    Eksempel
    • kalle på hunden;
    • plikten kaller;
    • bli kalt opp over radio;
    • bli kalt av Gud;
    • kjenne seg kalt;
    • kalle tilbake varen;
    • kalle inn til møte
  2. Eksempel
    • bli kalt til biskop
  3. gi navn;
    tiltale som;
    karakterisere som
    Eksempel
    • de kalte gutten Nils;
    • vi kaller henne sjefen;
    • kalle seg fagmann;
    • kalle seg rik;
    • kaller du det å vaske?
  4. rope utnavn til;
    skjelle ut
    Eksempel
    • de andre ungene kalte dem det verste de kunne finne på;
    • de kaller meg!

Faste uttrykk

  • kalle opp
    • gi navn eller noe eller noen;
      oppkalle
      • de vil gjerne kalle opp bestemoren når de får barn;
      • skolen er kalt opp etter forfatteren
    • anrope
      • trafikksentralen prøvde å kalle opp skipet
Artikkelside

kallsrett

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

rett (2, 1) til å utnevne prest
Artikkelside

kreere

verb

Opphav

av latin creare ‘skape’

Betydning og bruk

  1. gi form til noe;
    skape
    Eksempel
    • kreere en kjole;
    • kreere en rolle
  2. utnevne til en akademisk grad, særlig doktorgrad
    Eksempel
    • hun ble kreert til æresdoktor
Artikkelside

forhandlingsdelegasjon

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

delegasjon som har som oppgave å forhandle (1)
Eksempel
  • utnevne en forhandlingsdelegasjon
Artikkelside

delegere

verb

Uttale

delegeˊre

Opphav

av latin de- og legare ‘sende ut, utnevne’; jamfør de-

Betydning og bruk

  1. overdra ansvar, makt, oppgaver eller lignende
    Eksempel
    • delegere myndighet;
    • departementet har delegert ansvaret;
    • sjefen delegerer oppgavene
    • brukt som adjektiv
      • beslutningen er tatt ved delegert myndighet;
      • kontoret har et delegert ansvar for oppgavene
  2. gi myndighet til å opptre på sine vegne;
    sende med fullmakt (1)
Artikkelside

beskikke

verb

Uttale

besjikˊke

Opphav

fra lavtysk opprinnelig ‘bringe i skikk, orden’

Betydning og bruk

  2. om Gud, skjebnen: fastsette
    Eksempel
    • det var ikke så beskikket;
    • skjebnen beskikket henne en tidlig død
  3. utnevne i tjenestemannsstilling
    Eksempel
    • bli beskikket som distriktslege
  4. oppnevne til et verv
    Eksempel
    • beskikke verge

Faste uttrykk

  • beskikke sitt hus
    (etter 2. Kong 20,1) ordne sakene sine (før en dør)
Artikkelside

ansette

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

Eksempel
  • ansette noen i en stilling;
  • ansette flere folk;
  • være fast ansatt;
  • være ansatt i politiet
Artikkelside