Avansert søk

3 treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

utmatte

verb

Opphav

trolig etter tysk

Betydning og bruk

  1. trette ut, svekke, matte ut
  2. svekke fastheten i metall ved belastninger slik at det lett oppstår brudd

trett, trøtt 1

adjektiv

Opphav

norrønt þreyttr, av þreyta ‘utmatte’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • være trett etter, av arbeidet

Faste uttrykk

  • gå trøtt
    miste interessen
    • hun gikk etterhvert trøtt av ham

utmatting

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å utmatte eller være utmattet
Eksempel
  • utmatting av fienden;
  • bruddet i metallstanga skyldtes utmatting