Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 31 oppslagsord

utdødd

adjektiv

Betydning og bruk

som har forsvunnet eller dødd ut
Eksempel
  • utdødde dyrearter;
  • byen er (som) utdøddfolketom

utdø

verb

Betydning og bruk

foreldet: dø ut

mennesketype

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. type av menneske (2) med særpreget handle- og tenkemåte
    Eksempel
    • en filosofisk mennesketype
  2. type av menneske (1)
    Eksempel
    • neandertallignende mennesketype;
    • fossile hodeskaller av en utdødd mennesketype

moafugl

substantiv hankjønn

Opphav

av maori moa

Betydning og bruk

utdødd vingeløs kjempestruts fra New Zealand

mastodont

substantiv hankjønn

Opphav

nydanning av gresk mastos ‘kvinnebryst’ og odus, genitiv odontos, ‘tann’; på grunn av noen brystlignende utvekster på kinntennene til dyret

Betydning og bruk

  1. utdødd snabeldyr av slekta Mastodon
  2. i overført betydning: kjempe (1, 1), koloss (2)
    Eksempel
    • en mastodont av et byggverk

neandertaler

substantiv hankjønn

Uttale

neandertaˊler; neanˊdertaler

Opphav

etter navnet på dalen Neanderthal i Tyskland

Betydning og bruk

utdødd, primitiv mennesketype

mammut

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; fra russisk

Betydning og bruk

utdødd elefantdyr av slekta Mammuthus

kvastfinnefisk

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

i flertall: klasse (1, 2) av en nesten utdødd orden av beinfisk med kvastfinner;
Coelacanthiformes

tokarisk 1

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Betydning og bruk

utdødd indoeuropeisk språk som er overlevert i håndskrifter funnet i det nordvestlige Kina

kano

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom spansk fra et utdødd språk brukt i Karibia

Betydning og bruk

smal, åpen båt til å padle fram
Eksempel
  • leie en kano;
  • kanoen veltet