Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 11 oppslagsord

uran

substantiv intetkjønn

Opphav

fra nylatin, av planetnavnet Uranus; av gresk uranos ‘himmel’

Betydning og bruk

radioaktivt metallisk grunnstoff (1) med atomnummer 92;

kjemisk symbol U

Faste uttrykk

utarmet uran
uran med redusert nivå av radioaktivitet, etter bruk i produksjon av kjernevåpen eller i kjernekraftverk
ammunisjon med utarmet uran

Artikkelside

anriket uran

Betydning og bruk

uran med forhøyet innhold av isotopen ( ²³⁵U i forhold til naturlig uran, som blant annet blir brukt som brensel i kjernereaktorer eller til å framstille atomvåpen;

Se: anrike, uran

Eksempel

lavt anriket uran;
produsere anriket uran

Artikkelside

anrike

verb

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

øke metallinnholdet i malm ved å fjerne metallfattige bestanddeler

Faste uttrykk

anriket uran
uran med forhøyet innhold av isotopen (1 ²³⁵U i forhold til naturlig uran, som blant annet blir brukt som brensel i kjernereaktorer eller til å framstille atomvåpen
lavt anriket uran;
produsere anriket uran