Avansert søk

Bokmålsordboka 7 oppslagsord

underskrive

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

skrive under på (som tegn på godkjenning eller samtykke);
sette navnetrekket sitt under,;
signere (1), undertegne
Eksempel
- underskrive oppropet
- brukt som adjektiv:
  det underskrevne skjøtet
i overført betydning: gå god for;
garantere, forsikre
Eksempel
- han kunne underskrive at hvert evige ord var sant

ærbødig

adjektiv

Opphav

av lavtysk erbödich ‘villig’

Betydning og bruk

som viser stor aktelse eller respekt;

ydmyk (3), respektfull

Eksempel

motta noe med ærbødig beundring

brukt for å underskrive brev:
- ærbødigst NN;
- med ærbødig hilsen

subskribere

verb

Opphav

fra latin ‘underskrive’

Betydning og bruk

ved underskrift forplikte seg til å kjøpe noe, særlig større bokverk som kommer ut i flere bind eller hefter

underskriving

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

det å underskrive (1)

Eksempel

underskriving av kontrakt

undertegne

verb

Opphav

etter tysk

Betydning og bruk

sette navnetrekket sitt under (som tegn på godkjenning eller samtykke);

underskrive, signere (1)

Eksempel

undertegne et brev

brukt som substantiv i stedet for ‘jeg’
- undertegnede kan ikke huske hva som hendte da

traktat

substantiv hankjønn

Opphav

av middelalderlatin tractatus ‘skriftlig framstilling’, opprinnelig perfektum partisipp av latin tractare ‘behandle’; jamfør traktere

Betydning og bruk

skriftlig avtale mellom to eller flere stater
Eksempel
- slutte en traktat
dokument som inneholder en traktat (1)
Eksempel
- underskrive en traktat
om eldre forhold: lite, religiøst skrift

in blanko

adverb

Opphav

italiensk in bianco

Betydning og bruk

åpen, ikke utfylt

Eksempel

underskrive en sjekk in blanko