Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
82 treff

Bokmålsordboka 82 oppslagsord

uheldig

adjektiv

Opphav

jamfør heldig

Betydning og bruk

  1. som er rammet av uhell;
    som har uflaks
    Eksempel
    • hun var uheldig med været;
    • han var så uheldig å miste klokka
  2. fylt av uhell eller uflaks;
    mislykket
    Eksempel
    • ha en uheldig dag på jobben
  3. Eksempel
    • røyking er uheldig for helsa;
    • en uheldig utvikling
  4. Eksempel
    • uttrykke seg uheldig
Artikkelside

utvekst

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. framstikkende kul;
    utbuling, knute
    Eksempel
    • en utvekst på haka;
    • utvekster på trestammen
  2. i overført betydning: uheldig virkning;
    Eksempel
    • doping er en av toppidrettens utvekster
Artikkelside

verre

adjektiv

Opphav

norrønt verri, komparativ av ond, vond; jamfør verst (2

Betydning og bruk

  1. galere, vanskeligere;
    mer plagsom, mer uheldig
    Eksempel
    • stort verre kan det ikke bli;
    • jo mer du klager, jo verre blir det;
    • dette blir bare verre og verre;
    • en skjebne verre enn døden;
    • det kunne lett ha gått verre;
    • det som verre var
  2. dårligere, svakere;
    mer tvilsom
    Eksempel
    • pasienten er blitt verre;
    • mange er verre enn henne
  3. brukt som adverb (uten komparativ betydning): svært, veldig
    Eksempel
    • streve verre;
    • jeg koste meg verre

Faste uttrykk

  • gjøre vondt verre
    gjøre noe negativt enda dårligere
  • til det verre
    i uheldig retning
    • tilstanden endret seg til det verre
  • verre enn verst
    svært ille
Artikkelside

velge

verb

Opphav

norrønt velja; beslektet med ville (2

Betydning og bruk

  1. slå inn på, satse på;
    av egen vilje bestemme seg for (noe)
    Eksempel
    • velge å bli fagarbeider, lærer;
    • velge et uheldig tidspunkt;
    • jeg valgte å ikke si noe;
    • velge med omhu;
    • velge og vrake;
    • ha mye å velge i, imellom;
    • velge feil, rett
    • ta, peke
      • velge ut det beste;
      • jeg velger å tro at… – jeg tolker (et utsagn, et avstemningsresultat) som at…
  2. peke ut ved avstemning eller lignende
    Eksempel
    • velge nytt styre;
    • velge noen til lagkaptein;
    • bli valgt inn på Stortinget

Faste uttrykk

  • velge bort
    la være å velge noe;
    velge noe annet enn
    • til slutt valgte hun bort idretten til fordel for musikken
Artikkelside

ut

adverb

Opphav

norrønt út

Betydning og bruk

  1. med retning eller bevegelse innenfra og utover
    Eksempel
    • gå ut av huset;
    • ut! – vekk fra rommet, huset eller lignende;
    • gå ut på gata;
    • gå ut og spise;
    • døra slår ut;
    • slå ut vannet;
    • se ut av vinduet;
    • leiligheten vender ut mot gata;
    • komme seg ut;
    • bryte seg ut
    • i overført betydning:
      • melde seg ut av laget;
      • krigen brøt ut;
      • bryte ut av miljøet;
      • gå ut over (eller utover) mandatet
    • fra et sentrum, et opphavssted
      • grenene vokser ut fra stammen;
      • neset stikker ut i sjøen;
      • strekke ut armen;
      • gi ut bøker;
      • gå ut fra (et startpunkt, en forutsetning);
      • ut fra dette kan vi slutte;
      • flytte ut (fra hjemmet, landet);
      • føre ut varer;
      • vi må ut for å fortelle om våre produkter – til utlandet, utenlands
    • fra det indre av landet, mot sjøen eller havet
      • dra lenger ut i dalen;
      • ut mot fjorden
    • til større vidde (2 eller mengde
      • strekke ut duken;
      • sy ut kjolen
    • som preposisjon:
      • fiskerflåten stod ut sundet
  2. av noe en har til rådighet
    Eksempel
    • låne ut penger;
    • måtte ut med opplysningene;
    • ut med språket! – si sannheten!
    • fra en mengde, et forråd, en samling, en krets
      • ta ut, velge ut, plukke ut varer, kandidater;
      • ta ut sine siste krefter;
      • skille, merke, stikke seg ut (fra andre)
  3. om tid: framover
    Eksempel
    • skyte ut fristen;
    • kom igjen ut i neste uke;
    • vare dagen ut – hele dagen;
    • forlenge forbudet ut over (eller utover) 1. mai
    • som preposisjon:
      • bli værende ut året
  4. over det hele
    Eksempel
    • skitne ut klærne sine;
    • skjemme ut noe;
    • skjemme seg ut;
    • det går ut over meg
  5. til fullføring, helt, ferdig
    Eksempel
    • lese ut boka;
    • sove ut;
    • gråte ut;
    • slite seg ut;
    • snakke ut;
    • fylle ut et skjema;
    • skjære, hogge ut (figurer) i tre;
    • det er fullt ut forståelig;
    • holde ut;
    • stå løpet ut;
    • komme uheldig ut
    • til ingenting, bort
      • slokne, dø ut;
      • blåse, tørke ut noe;
      • kutte ut (forbindelsen, røyken)
    • i stand, ferdig
      • ruste ut et skip, en hær
  6. i det ytre
    Eksempel
    • se, høres rart ut;
    • det ser ut til å bli regn

Faste uttrykk

  • dag ut og dag inn
    svært lenge, bestandig
  • dra ut med
    ta tid (med en avtale, hendelse)
  • drikke ut
    tømme glasset eller lignende
  • drite seg ut
    også i overført betydning: gjøre seg til latter
  • gå ut
    • ikke være gyldig lenger;
      overskride, utløpe (1)
      • fristen går ut på mandag;
      • avtalen gikk ut i fjor
    • dra til utested
      • jeg går som oftest ut i helgene
  • gå ut og inn hos
    være stadig gjest hos (noen)
  • komme ut på ett
    være hipp som happ
  • legge seg ut
    legge på seg
  • ligge rett ut
    ligge helt utstrakt
  • rase ut
    rase fra seg
  • se godt ut
    se sunn og frisk ut
  • vite verken ut eller inn
    ikke se noen utvei
Artikkelside

særs

adverb

Opphav

opprinnelig genitiv av sær

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • avlingen var særs bra i år;
    • være særs uheldig
  2. brukt som adjektiv: spesiell, særmerkt
    Eksempel
    • det var alltid noe særs med dem

Faste uttrykk

  • særs godt
    om eldre forhold: beste skolekarakter;
    forkortet Sg
Artikkelside

suppe

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. flytende matrett kokt på for eksempel grønnsaker, frukt eller kjøtt;
    Eksempel
    • lage suppe;
    • øse opp suppa;
    • spise suppe som forrett
  2. Eksempel
    • ei suppe av snø, søle og sand
  3. uheldig sammenblanding
    Eksempel
    • en suppe av trender

Faste uttrykk

  • et hår i suppa
    noe som er ubehagelig eller ubeleilig
  • hele suppa
    alt sammen;
    hele greia
  • koke suppe på
    tvære ut;
    jamfør koke suppe på en spiker
  • tynn suppe
    noe som har dårlig kvalitet
    • filmen er en tynn suppe
Artikkelside

stelle

verb

Opphav

samme opprinnelse som stille (4

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • stelle et barn;
    • stelle buskapen;
    • være flink til å stelle med penger;
    • han steller pent med sykkelen sin
  2. sette i stand;
    ordne, fjelge
    Eksempel
    • stelle huset;
    • stelle seg før en går ut;
    • hun steller til selskap;
    • han stelte for mora;
    • vi stelte på graven med blomster
  3. Eksempel
    • stelle seg dumt;
    • vi fikk stelt det slik at alt ordnet seg

Faste uttrykk

  • stelle det til
    ordne eller gjøre noe på en uheldig måte;
    lage vanskeligheter
    • nå har du virkelig stelt det til!
Artikkelside

skurre

verb

Opphav

lydord

Betydning og bruk

  1. lyde stygt eller disharmonisk
    Eksempel
    • stemmen skurret
    • brukt som adjektiv:
      • en skurrende lyd
  2. i overført betydning: være uheldig;
    gå dårlig
    Eksempel
    • leieforholdet begynte å skurre

Faste uttrykk

  • skurre i ørene
    være lite troverdig
    • budskapet skurret i mine ører
Artikkelside

skråplan

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. plan (2, 1) som står på skrå;
    flate som heller
  2. tilværelse med uheldig utvikling

Faste uttrykk

  • havne/komme på skråplanet
    komme galt av sted i livet
    • flere ungdommer havner på skråplanet;
    • de hjalp mennesker som hadde kommet på skråplanet
Artikkelside
Side 1 av 9