Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 9 oppslagsord

uforsonlig

adjektiv

Betydning og bruk

Eksempel
  • være uforsonlig motstander av privatbilismen;
  • innta en uforsonlig holdning;
  • uforsonlige motsetninger

krig på kniven

Betydning og bruk

hard og uforsonlig kamp;
Sjå: kniv, krig

kniv

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt knífr

Betydning og bruk

  1. redskap med skaft og blad (2) til å skjære med
    Eksempel
    • spise med kniv og gaffel;
    • stikke noen med kniv
  2. skjærende del i maskin
    Eksempel
    • kniven i en slåmaskin

Faste uttrykk

  • ikke den skarpeste kniven i skuffen
    ikke blant de klokeste;
    mindre intelligent
  • kamp på kniven
    hard kamp
    • kommunevalget i hovedstaden blir en kamp på kniven
  • kniven på strupen
    trussel eller krav om å utrette eller bestemme seg for noe
    • han har kniven på strupen;
    • hun fikk kniven på strupen;
    • laget spilte med kniven på strupen;
    • nå er det kniven på strupen for dem
  • komme under kniven
    bli operert
  • krig på kniven
    hard og uforsonlig kamp

dødsfiende

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

uforsonlig fiende
Eksempel
  • de var dødsfiender i 20 år

bitter 2

adjektiv

Opphav

fra lavtysk; samme opprinnelse som norrønt bitr ‘bitende’

Betydning og bruk

  1. som er skarp i smaken;
    besk
    Eksempel
    • bitre mandler;
    • medisinen smakte bittert
  2. Eksempel
    • bitter strid;
    • de var bitre fiender
  3. krenket, skuffet
    Eksempel
    • være bitter og innesluttet;
    • bli bitter av all motgangen
  4. som ikke svarer til det en håpte;
    skuffende
    Eksempel
    • det er bittert å måtte gi opp nå

forsonlig

adjektiv

Betydning og bruk

fredelig, medgjørlig;
motsatt uforsonlig
Eksempel
  • en forsonlig tone;
  • skrive et forsonlig brev
  • brukt som adverb
    • være forsonlig stemt

hatefull

adjektiv

Betydning og bruk

full av hat;
Eksempel
  • hatefull og hevnsyk;
  • sende en et hatefullt øyekast;
  • hatefulle ord

hatsk

adjektiv

Betydning og bruk

Eksempel
  • hatske angrep

krig

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk krich ‘strev’

Betydning og bruk

  1. stor konflikt med våpenkamper mellom to eller flere stater eller folkegrupper
    Eksempel
    • erklære krig;
    • dra i krigen;
    • det brøt ut krig mellom de to statene;
    • Frankrike lå i krig med England;
    • hele familier ble utslettet under krigen
  2. voldsom konflikt uten bruk av våpenmakt;
    Eksempel
    • naboene lå i full krig med hverandre
  3. sterk konkurranse;
    jamfør priskrig
  4. voldsom innsats mot noe uønsket;
    Eksempel
    • erklære krig mot sult og nød;
    • føre krig mot rotter og mus

Faste uttrykk

  • hellig krig
    krig som føres av religiøse grunner
    • oppfordre til hellig krig
  • kald krig
    spent og fiendtlig forhold mellom to eller flere stater, men uten bruk av våpen
  • krig på kniven
    hard og uforsonlig kamp