Avansert søk

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

tyst

adjektiv

Opphav

trolig beslektet med norrønt tvistr ‘stille, sorgfull’

Betydning og bruk

stille, sterkt dempet

tyste

verb

Betydning og bruk

opptre som tyster;

tyss

interjeksjon

Opphav

lydord, vel beslektet med tyst

Betydning og bruk

stum

adjektiv

Opphav

lavtysk; beslektet med stamme (

Betydning og bruk

som ikke kan eller vil snakke
Eksempel
- de fikk se stumme tale, vanføre bli friske – Matt 15,31;
- være stum som en østers
- målløs (1
  bli helt stum av forbauselse
- tyst, stille (2
  radioen ble stum
uten ord
Eksempel
- en stum hilsen;
- i blikket lå det en stum bønn;
- stum sorg, fortvilelse
som ikke uttales
Eksempel
- ‘t’ er stum i ‘det’

stilne

verb

Opphav

Betydning og bruk

bli rolig(ere), still(ere)
Eksempel
- vinden stilnet (av);
- trafikken stilnet (av) utover kvelden
bli tyst
Eksempel
- sangen stilnet brått