Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

tyrker

substantiv hankjønn

Opphav

av tyrk

Betydning og bruk

  1. person fra Tyrkia, osman;
  2. person som hører til en av de tyrkiske folkestammene som bor spredt fra Balkan gjennom Sentral-Asia til Øst-Sibir
Artikkelside

tyrk

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lavtysk; fra tyrkisk

Betydning og bruk

  1. foreldet betegnelse for tyrker
  2. brukt nedsettende i sammenligning
    Eksempel
    • sint som en tyrk;
    • banne som en tyrk
Artikkelside

ottoman

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk av Othman, opprinnelig arabisk navn på Osman; se osman

Betydning og bruk

  2. bred, lav sofa, opprinnelig uten ryggstø
  3. et slags kamgarnsstoff
Artikkelside

osman

substantiv hankjønn

Opphav

etter navnet til den tyrkiske høvdingen Osman I, om lag 1299–1324, som grunnla Det osmanske riket

Betydning og bruk

om eldre forhold: tyrker som tilhørte Det osmanske riket
Artikkelside

turko-

prefiks

Opphav

italiensk, portugisisk og; spansk ‘tyrker’

Betydning og bruk

tyrkisk, som gjelder Tyrkia og tyrkere
Artikkelside