Avansert søk

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

tvekamp

substantiv hankjønn

Opphav

trolig etter tysk

Betydning og bruk

kamp mellom to;

holmgang

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt holmganga femininum

Betydning og bruk

om norrøne forhold: tvekamp som ble utkjempet på en holme eller et avgrenset område
i overført betydning: duell (2)
Eksempel
- partilederne møttes til holmgang på tv i går

duell

substantiv hankjønn

Opphav

av latin duellum, eldre form av bellum ‘krig’

Betydning og bruk

avtalt våpenkamp mellom to etter bestemte regler
Eksempel
- en duell med pistoler;
- en duell på liv og død;
- utfordre til duell
i overført betydning: tvekamp, strid (1, konkurranse
Eksempel
- en spennende duell;
- utfallet av duellen er helt uviss

bryting

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

jamfør brytning

Betydning og bruk

det å bryte (2) eller bli brutt
Eksempel
- bryting av stein
brytning (1)
i idrett: form for tvekamp der en med grep rundt kropp og armer prøver å legge motstanderen på ryggen med begge skuldrene i gulvet
Eksempel
- han er verdensmester i bryting