Avansert søk

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

triumfere

verb

Opphav

fra latin; jamfør triumf

Betydning og bruk

briske seg stolt;
jamfør triumferende
Eksempel
- han fikk rett og triumferte åpenlyst overfor de andre
vinne stort;
seire
Eksempel
- hun triumferte over konkurrentene sine

triumf

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin triumphus ‘feltherres inntog i Roma etter en seier’

Betydning og bruk

stor seier eller suksess
Eksempel
- en vitenskapelig triumf
stolthet over seier;
seiersglede
Eksempel
- med triumf i blikket
opptog etter seier
Eksempel
- krigerne dro i triumf til kongen

feire

verb

Opphav

gjennom tysk, fra latin; samme opprinnelse som feriere

Betydning og bruk

holde fest for;

høytideligholde;

hylle (, fetere

Eksempel

feire 17. mai;
75-årsdagen ble behørig feiret;
feire at en er ferdig med eksamen;
det må vi feire!
feire store triumfer;
til helgen feirer vi minstemann som fyller tre år

brukt som adjektiv
- en feiret kunstner

jubelsesong

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

sesong med mange seire og triumfer

Eksempel

det ble en jubelsesong for norsk skisport