Avansert søk

36 treff

Bokmålsordboka 36 oppslagsord

tradisjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin

Betydning og bruk

  1. det som særlig muntlig blir videreført fra generasjon til generasjon, for eksempel folkeminner, sagn og troer;
    jamfør folklore (1)
    Eksempel
    • ifølge tradisjonen er haugen en jernaldergrav;
    • julemarkedet har lange tradisjoner
  2. sed og skikk;
    hevdvunnen sedvane
    Eksempel
    • det ble tradisjon å møtes første lørdag i måneden;
    • julefeiringen rommer tradisjoner fra hedensk tid;
    • tradisjonen tro satt de oppe hele valgnatta;
    • for mange er det tradisjon å gå i kirken julaften
  3. overlevert kunnskap om et fagområde;
    Eksempel
    • hans dikttolkning skapte tradisjon

sulamitt

substantiv hankjønn

Opphav

etter navnet Sulammit i eldre oversettelse av Høysangen (6,13), i kristen tradisjon tolket som ‘hele den kirstne menigheten’

Faste uttrykk

  • hele sulamitten
    alt sammen, hele hurven

minoritet

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, fra middelalderlatin minoritas; av latin minor ‘mindre’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • være i minoritet
  2. gruppe som utgjør et mindretall av folket i et land
    Eksempel
    • etniske minoriteter;
    • den kurdiske minoriteten i Tyrkia

Faste uttrykk

  • nasjonal minoritet
    folkegruppe med lang historisk tilknytning til et land som staten har forpliktet seg til å støtte i arbeidet med å ta vare på tradisjon, religion, kultur og språk
    • nasjonale minoriteter i Norge er jøder, romanifolk/tatere, rom, kvener og skogfinner

kabal

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk cabale; fra hebraisk kabbala, opprinnelig ‘tradisjon, overlevering’

Betydning og bruk

  1. kortspill for én person der målet er å legge alle kortene i en bestemt orden
    Eksempel
    • legge kabal
  2. i overført betydning: innviklet situasjon som en må ordne opp i
    Eksempel
    • bemanning i skolen er en vanskelig kabal

Faste uttrykk

  • få kabalen til å gå opp
    • lykkes i å fullføre kabalen slik at alle kortene ligger i en bestemt orden
    • ordne opp i en sammensatt og innviklet situasjon
      • slutte i jobben for å få kabalen til å gå opp hjemme

bære 1

verb

Opphav

norrønt bera; samme opprinnelse som latin ferre ‘bære’

Betydning og bruk

  1. holde noe oppe (og bevege seg framover med det)
    Eksempel
    • bære et brett;
    • han bar en koffert;
    • bære et barn til dåpen;
    • slite og bære tungt;
    • jeg kom bærende på store poser
  2. føre, holde (særlig en kroppsdel på en viss måte)
    Eksempel
    • bære hodet høyt
  3. ha på seg;
    gå med
    Eksempel
    • bære bunad;
    • bære sin hatt som en vil
  4. holde oppe, i virksomhet
    Eksempel
    • bøndene bar kulturen i bygdene
  5. Eksempel
    • bære hat til noen;
    • bære på store planer
  6. tåle trykket eller tyngden av
    Eksempel
    • isen bar ikke;
    • det skal god rygg til å bære gode dager
  7. lide under
    Eksempel
    • bære på en sorg;
    • bære på en smerte
  8. Eksempel
    • kua skal bære i høst

Faste uttrykk

  • bære av
    dreie av (fra vinden)
  • bære barn under beltet
    være gravid
  • bære bud om
    varsle
    • bære bud om bedre tider
  • bære fram
    framføre
  • bære frukt
    også i overført betydning: gi resultater
  • bære i seg
    inneholde
  • bære løs
    begynne, ta til
    • snart bærer det løs med julehandel
  • bære noen på hendene
    verne noen mot alt vondt og ubehagelig;
    forkjæle
  • bære oppe
    • holde ved like
      • bære oppe en tradisjon
    • være bærende kraft i noe
      • forestillingen ble båret oppe av skuespillerens prestasjon
  • bære over med
    vise forsonlighet og tålmodighet med; jamfør overbærende
  • bære seg
  • bære seg at
    te seg
    • hvordan skal en bære seg at for å få visum?
    • hun bar seg at som en gal
  • bære til
    gå til, hende
  • det får bære eller briste
    det får gå som det går
  • så vidt båten bar
    også i overført betydning: det var bare så vidt det gikk

ubrutt

adjektiv

Betydning og bruk

som ikke er avbrutt;
sammenhengende
Eksempel
  • en ubrutt tradisjon

tradisjonell

adjektiv

Betydning og bruk

som følger en viss tradisjon (2);
hevdvunnen
Eksempel
  • feiringen skjedde i tradisjonelle former

sunna

substantiv hankjønn

Opphav

fra arabisk ‘vei, livsførsel, tradisjon’

Betydning og bruk

del av islamsk lov som bygger på det profeten Muhammed sa og gjorde;
jamfør sunniislam

spenningsforhold

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • stå i et spenningsforhold mellom tradisjon og nyskaping;
  • et økt spenningsforhold mellom nabolandene

nasjonal minoritet

Betydning og bruk

folkegruppe med lang historisk tilknytning til et land som staten har forpliktet seg til å støtte i arbeidet med å ta vare på tradisjon, religion, kultur og språk;
Sjå: minoritet
Eksempel
  • nasjonale minoriteter i Norge er jøder, romanifolk/tatere, rom, kvener og skogfinner