Avansert søk

33 treff

Bokmålsordboka 33 oppslagsord

tilstrekkelig

adjektiv

Betydning og bruk

Eksempel
  • ha tilstrekkelig kjennskap til saken

nøyaktig

adjektiv

Opphav

av lavtysk noch(h)aftig, nochachtig ‘tilstrekkelig’; beslektet med nøye (1

Betydning og bruk

  1. helt korrekt;
    presis
    Eksempel
    • oppgi nøyaktig adresse;
    • en nøyaktig etterligning
  2. brukt som adverb: akkurat, nettopp
    Eksempel
    • klokka er nøyaktig fire;
    • det er nøyaktig hva jeg mener
  3. grundig, omhyggelig
    Eksempel
    • være nøyaktig i arbeidet sitt;
    • nøyaktige undersøkelser

nettopp

adverb

Opphav

av nett (2 og opp , opprinnelig ‘helt opp, akkurat tilstrekkelig’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • nettopp, slik er det!
    • det er nettopp det jeg mener;
    • hun er ikke nettopp den flinkeste i klassen
  2. for et øyeblikk siden;
    i sted
    Eksempel
    • de gikk nettopp
  3. i øyeblikket;
    akkurat nå
    Eksempel
    • jeg står nettopp og venter
  4. om et øyeblikk
    Eksempel
    • filmen skulle nettopp begynne

dugende

adjektiv

Opphav

presens partisipp av duge

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • en dugende kar
  2. Eksempel
    • i dugende stand
    • brukt som adverb
      • dugende varmt

utilstrekkelig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som ikke er tilstrekkelig;
    ikke nok
    Eksempel
    • utilstrekkelig ernæring
  2. som ikke er god nok
    Eksempel
    • føle seg utilstrekkelig

underdekning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det at en ikke har eller bevilger tilstrekkelig med ressurser eller penger til å dekke mengden som kreves eller etterspørres;
Eksempel
  • prisene øker grunnet en underdekning i markedet

strekke til

Betydning og bruk

være nok;
være tilstrekkelig;
Eksempel
  • pengene strekker ikke til;
  • kreftene strakk ikke til;
  • føle at en ikke har strukket til

nok om det

Betydning og bruk

det er sagt tilstrekkelig om den saken;
Se: nok

munn-til-munn-metode

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. metode for kunstig åndedrett (1) ved innblåsing av luft når åndedrettet har stanset eller er så svakt at blodet ikke får tilstrekkelig oksygen;
  2. i overført betydning: spredning av informasjon eller lignende ved å snakke med folk

strekke 1

verb

Opphav

trolig fra lavtysk; jamfør strekke (2

Betydning og bruk

  1. skade ved å strekke for langt;
    Eksempel
    • jeg strakk en lårmuskel på treninga
  2. særlig i militæret: irettesette

Faste uttrykk

  • strekke seg
    bli lengre;
    tøye seg
    • tauet strakk seg under påkjenningen
  • strekke til
    være nok;
    være tilstrekkelig
    • pengene strekker ikke til;
    • kreftene strakk ikke til;
    • føle at en ikke har strukket til