Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 9 oppslagsord

tilgivelse

substantiv hankjønn

Uttale

også tilgiˊvelse

Betydning og bruk

det å tilgi eller bli tilgitt
Eksempel
  • en forbrytelse som det ikke fins tilgivelse for;
  • be om tilgivelse

ta til nåde igjen

Betydning og bruk

gi tilgivelse og oppreisning;
Se: nåde

nåde 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt náð ‘fred, vern, nåde’

Betydning og bruk

  1. i religiøst språk: Guds godhet og barmhjertighet
    Eksempel
    • Vårherre, se i nåde til oss!
    • synd og nåde
  2. Eksempel
    • be om nåde;
    • dommeren viste ingen nåde og trakk opp det røde kortet
  3. i jus: senking av eller fritak for straff
    Eksempel
    • hun har søkt om nåde
  4. om eldre eller utenlandske forhold: brukt i tiltale til og omtale av adelig eller geistlig person
    Eksempel
    • Deres nåde

Faste uttrykk

  • av Guds nåde
    usedvanlig begavet;
    gudbenådet
    • en sanger av Guds nåde
  • avskjed i nåde
    avgang etter oppnådd aldersgrense eller etter søknad
    • han fikk avskjed i nåde
  • finne nåde for noens øyne
    bli godtatt av noen
  • la nåde gå for rett
    dømme mildere enn loven krever
  • leve på nåde
    være avhengig av andres velvilje
  • på nåde og unåde
    uten betingelser
  • ta til nåde igjen
    gi tilgivelse og oppreisning

indulgens

substantiv hankjønn

Opphav

av latin indulgentia ‘tilgivelse’, av indulgere ‘være mild, bære over med’

Betydning og bruk

om katolske forhold: avlat (1)

forlatelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • forlatelse
  2. Eksempel
    • be om forlatelse;
    • om forlatelse!

ettergiving, ettergiing

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • ettergiving av studielån
  2. Eksempel
    • krangelen endte i ettergiving og unnskyldning

ettergivelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • ettergivelse av gjeld
  2. Eksempel
    • frykte at ettergivelse vil føre til mindre autoritet og makt

dødssynd

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. i den romersk-katolske kirke: grov synd (1) som en bare kan få tilgivelse for gjennom et sakrament
    Eksempel
    • de sju dødssynder;
    • misunnelse er en dødssynd
  2. i overført betydning: grovt brudd på en regel eller norm
    Eksempel
    • det er en dødssynd å lese andres meldinger

absolusjon

substantiv hankjønn

Uttale

absolusjoˊn

Opphav

fra latin ‘det å løse’; jamfør absolvere

Betydning og bruk

tilgivelse
Eksempel
  • absolusjon for syndene sine;
  • gi absolusjon