Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 10 oppslagsord

tilbe

verb

Opphav

etter tysk anbeten

Betydning og bruk

  1. dyrke, vende seg til (og vise religiøs ærefrykt for) en gud eller et guddommelig vesen
    Eksempel
    • tilbe Faderen i ånd og sannhet (Joh 4,23)
    • tilbe hellige steiner
  2. i overført betydning: være sterkt forelsket i, sverme for
    Eksempel
    • tilbe en kvinne

keiserkult, keiserkultus

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

det å tilbe keiseren som en gud
Eksempel
  • den romerske keiserkulten

gudsdyrking

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å tilbe og dyrke Gud (i en monoteistisk religion);
til forskjell fra gudedyrking

gudsdyrkelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

det å tilbe og dyrke Gud (i en monoteistisk religion);
til forskjell fra gudedyrkelse

ære 2

verb

Opphav

norrønt æra; fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. vise stor respekt eller anerkjennelse, hedre, beære
    Eksempel
    • han æret gjesten ved å holde en stor middag for henne;
    • æres den som æres børla den som fortjener det, få anerkjennelse
  2. tilbe, dyrke, vise ærefrykt
    Eksempel
    • elske og ære Herren
  3. som adjektiv i perfektum partisipp i tiltale: Æ-de forsamling!

forgude

verb

Opphav

fra tysk; av for- (2

Betydning og bruk

beundre blindt;
Eksempel
  • de forguder den ungen

dyrke

verb

Opphav

norrønt dýrka; av dyr (2

Betydning og bruk

  1. bearbeide jord for å få avling
    Eksempel
    • dyrke jorda;
    • dyrke opp nytt land
    • brukt som adjektiv
      • gården er på 100 mål dyrket mark
  2. drive fram grøde;
    Eksempel
    • dyrke korn;
    • de dyrker gulrøtter bak huset
  3. tilbe som hellig;
    Eksempel
    • dyrke avguder
  4. Eksempel
    • de dyrket favorittbandet sitt
  5. Eksempel
    • dyrke en hobby;
    • ha tid til å dyrke vennskapet

dyrking 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å dyrke (3);
det å tilbe noe eller noen som hellig;

dyrkelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

det å dyrke (3);
det å tilbe noe eller noen som hellig;

avgud

substantiv hankjønn

Opphav

av lavtysk afgot; eller gammelengelsk afgod

Betydning og bruk

  1. falsk, hedensk gud
    Eksempel
    • tilbe avguder
  2. i overført betydning: noe eller noen som en holder svært eller for mye av
    Eksempel
    • pengene er avguden hans