Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 9 oppslagsord

tempus

substantiv intetkjønn

Opphav

latin ‘tid’

Betydning og bruk

i språkvitenskap: kategori, oftest knyttet til verbet, som uttrykker hvordan verbalhandlingen står i forhold til ytringsøyeblikket;
grammatisk tid

presens

substantiv intetkjønn

Opphav

av latin (tempus) praesens ‘nåværende (tid)'

Betydning og bruk

  1. verbalform som vanligvis uttrykker nåtid eller det som alltid gjelder, for eksempel ‘jeg går nå’, ‘jeg går ut hver dag’, ‘jorda går rundt sola’
  2. brukt om framtid, for eksempel ‘vi reiser i morgen’

Faste uttrykk

  • historisk presens
    presens brukt om handling eller tilstand i fortiden, for eksempel ‘da vi endelig er framme, oppdager vi at vi har glemt nøkkelen’
  • presens futurum perfektum
    verbalform som angir at noe er avsluttet eller foregår før et tidspunkt i framtiden, uttrykt med presens av ‘skulle’, ‘ville’ eller ‘komme til å’ og perfektum av hovedverbet med hjelpeverbene ‘ha’ eller ‘være’, for eksempel ‘vi vil være reist’, ‘vi skal ha reist’
  • presens futurum
    verbalform brukt til å uttrykke en framtidig handling med presens av ‘skulle’, ‘ville’ eller ‘komme til å’ og hovedverbet i infinitiv, for eksempel ‘vi skal gå snart’, ‘vi vil gå snart’, ‘vi kommer til å reise i morgen’
  • presens partisipp
    • infinitt (2, 2) verbalform med endelsen ‘-ende’ som viser at handlingen foregår samtidig med det finitte (2 verbet i setningen, for eksempel ‘han kom gående’
    • brukt som adjektiv, for eksempel ‘sovende’ i ‘en sovende person’
  • presens perfektum
    verbalform der hjelpeverbet står i presens og hovedverbet i perfektum partisipp, for eksempel ‘vi har reist’ og ‘han har lagt seg’

infinitt 2

adjektiv

Opphav

jamfør in- og finitt (2

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • infinitte størrelser
  2. om verbalform: som ikke kan stå alene som verbal i en setning og ikke kan bøyes i modus (1) eller tempus;
    til forskjell fra finitt (2
    Eksempel
    • infinitiv, partisipp og supinum er infinitte verbalformer

tid

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt tíð

Betydning og bruk

  1. varighet, (målt) tidsrom, stund
    Eksempel
    • ha god, dårlig, liten tid;
    • ta tiden;
    • dommeren blåste for full tid;
    • la henne få tid på seg til å bli ferdig;
    • tid er penger;
    • det tar sin tiddet går ikke så fort;
    • gi, ta seg god tidta det med ro;
    • en times tidca. en time;
    • han avbryter hele tidenstadig vekk;
    • all min tidhele livet;
    • dra, trekke ut tidenforhale noe;
    • på lang(e) tid(er)på lenge;
    • betenkningstid, arbeidstid, kontortid;
    • i disse …tider (for eksempel valgkamptider, etterutdanningstider)
  2. Eksempel
    • tiden er inne;
    • alt til sin tid;
    • min tid skal komme;
    • det var på høy tid at du kom;
    • få grå hår før tidenfør det er normalt;
    • nattetid, dagtid
  3. Eksempel
    • tidenes morgen;
    • fra, siden Adams tid;
    • i atten hundre og den tid;
    • i svunne tider;
    • opp, ned gjennom tidene;
    • i min tid som formann;
    • når tiden er moden;
    • det går mot bedre, lysere tider;
    • du slette tid!
    • den tid den sorgta ikke sorgene på forskudd ; se sorg (3);
    • være forut for sin tidse forut;
    • være tidenes største(fra sv) den største i historien;
    • glanstid, velmaktstid, dyrtid
  4. om følge, rekke av hendinger (endringer, tilstander eller lignende):
    Eksempel
    • tiden går;
    • det var som om tiden stod stille;
    • tiden faller lang;
    • fordrive tiden;
    • tidens tannse tann (1)
  5. Eksempel
    • norsk tid;
    • sommertid
  6. Eksempel
    • verbets tider

Faste uttrykk

  • alle tiders
    (være) svært bra
  • bare tiden og veien
    ikke mer tid enn en trenger
  • for tiden
  • før i tiden
    tidligere
  • i sin tid
    tidligere, for lenge siden
  • i tide og utide
    støtt
  • med tid og stunder
    før eller senere
  • med tiden
    etter hvert
  • på ubestemt tid
    til så lenge
  • se tiden an
    vente og se
  • ta tiden til hjelp
    la være å forsere
  • til alle døgnets tider
    støtt
  • til enhver tid
    bestandig
  • til evig tid
    for bestandig
    • de vil være sammen til evig tid
  • til tider
    av og til
  • vende i tide
    snu før det er for sent

verb

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin ‘ord’

Betydning og bruk

ord som betegner en handling, tilstand eller tilstandsendring, og som kan bøyes i tid (tempus) og fungerer som verbal (1
Eksempel
  • ‘skrive’ er et verb;
  • uselvstendige verb;
  • refleksive, resiproke verb;
  • transitive, intransitive verb;
  • sterke, svake, uregelmessige verb;
  • verbets tider;
  • hjelpeverb

temporær

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; fra latin av tempus ‘tid’

Betydning og bruk

Eksempel
  • temporær knapphet på forbruksvarer;
  • temporært arbeidkorttidsarbeid

temporal

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som har med tid å gjøre
  2. i språkvitenskap: som har med tempus å gjøre
  3. som hører til tinningene

tempo

substantiv intetkjønn

Opphav

italiensk; samme opprinnelse som tempus ‘tid’

Betydning og bruk

hastighetsgrad, fart
Eksempel
  • spille i langsomt tempo;
  • holde et tempo som tar pusten fra en

a tempo

adverb

Opphav

fra italiensk; av latin tempus ‘tid’

Betydning og bruk

i musikk: i det opprinnelige tempoet