Avansert søk

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

substantiv hankjønn

norrønt tattarar flertall, opprinnelig av tata, tyrkisk navn på en mongolsk folkestamme, fra gresk Tartaros ‘helvete’

person som hører til visse tyrkiske folk ved Volga, på Krim, i Tatarstan og Basjkortostan

adjektiv

av turko-; siste ledd av tartar

som gjelder tyrkisktalende folkegrupper i det tidligere Sovjetunionen

substantiv hankjønn

gjennom lavtysk; fra tyrkisk tartar

i dag: person som hører til en (omreisende) folkegruppe med norsk romani som nedarvet språk;
reisende (2)
før (også nedsettende): person i visse grupper som levde i utkanten av samfunnet og livnærte seg av håndverk, småhandel og til dels tigging;
fant (3);
omstreifer
Eksempel
- taterne kom til bygda i et langt følge