Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 46 oppslagsord

sving 1

substantiv hankjønn

Opphav

av svinge (2

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • kjøre en sving utenom;
    • veien gjorde en brå sving;
    • yttersving, innersving
  2. kort tur, slag
    Eksempel
    • gjøre en sving bort til bordet
  3. Eksempel
    • være i full sving;
    • boka setter fantasien i sving;
    • sette seg i sving med noe;
    • sving på sakenefart i

sving 2

substantiv hankjønn

sving

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

av svinge (2

Betydning og bruk

svingende bevegelse
Eksempel
  • gjøre en sving med armen;
  • skrive navnet sitt med flotte sving;
  • bokseren slo en høyre sving

svinge 1

verb

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

sjelden: svinge (2
Eksempel
  • han svang seg over gjerdet;
  • de svang seg i salen;
  • fuglen svang seg mot himmelen

svinge 2

verb

Opphav

samme opprinnelse som svinge (1

Betydning og bruk

  1. bevege i bue
    Eksempel
    • svinge sverdet;
    • svinge en lue i lufta;
    • svinge (med) hatten;
    • svinge øksa;
    • svinge armene
    • slenge (1
      • svinge seg fra gren til gren;
      • svinge seg over gjerdet;
      • svinge seg opp til velstand
  2. Eksempel
    • svinge seg i dansen;
    • svinge båten rundt;
    • svinge på rattet;
    • båten svingte rundt neset;
    • bilen svingte opp foran døra;
    • svinge rundt på hælen
  3. bevege seg i bue
    Eksempel
    • pendelen svinger
    • veksle, variere
      • prisene svingte sterkt;
      • svinge mellom håp og fortvilelse;
      • folkemeningen svinger igjenslår om
  4. i presens partisipp, brukt i ed:
    Eksempel
    • ha deg ut, for svarte svingende!
  5. danse, spille eller synge swing
  6. ha rytme, gynge i rytme som er typisk for swing
    Eksempel
    • musikken svinget til tider riktig bra;
    • få det til å svinge
    • som adjektiv i presens partisipp:
      • svingende og friskt pianospill

kraft 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt kraptr, krǫptr; også påvirkning fra tysk

Betydning og bruk

  1. drag i eller press på en gjenstand;
    påvirkning som forårsaker bevegelse eller forandring
    Eksempel
    • elektriske krefter;
    • magnetiske krefter
  2. Eksempel
    • elektrisk kraft
  3. Eksempel
    • ta i av alle krefter;
    • mat og hvile gir nye krefter;
    • ha ungdommens fulle kraft
  4. arbeidsevne, energi, sjelelig styrke
    Eksempel
    • legge all sin kraft i arbeidet;
    • utnytte sine evner og krefter
  5. helse, det å være frisk
  6. driftig, ledende person
    Eksempel
    • hun var en drivende kraft i det lokale kulturlivet;
    • de ledende krefter i partiet
  7. Eksempel
    • la yngre krefter få slippe til
  8. maktfaktor, (skjult) virksomhet
    Eksempel
    • det er sterke krefter i sving for å få vedtaket omgjort
  9. iboende evne, styrke
    Eksempel
    • plantens legende kraft;
    • hennes ord hadde en forunderlig kraft;
    • være fylt av en indre kraft
  10. Eksempel
    • sette ut av kraft

Faste uttrykk

  • i kraft av
    • på grunn av
      • i kraft av kunnskap og erfaring
    • med hjemmel i
      • i kraft av loven
  • komme til krefter
    få igjen helse eller styrke etter sykdom, strabaser eller lignende
    • han trenger hvile for å komme til krefter etter at han lå på sykehus
  • sette i kraft
    sette i verk
  • tre i kraft
    bli gjort gjeldende (fra en dato)
    • loven trer i kraft 1. oktober

hoftesving

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

sving med hoftepartiet (i fotball, bryting og lignende)
Eksempel
  • han fikk frispark mot seg på grunn av en hoftesving;
  • slenge motstanderen i bakken med en hoftesving

hårnålssving

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

skarp sving på 180°;

ljådrag

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

hogg eller sving i gresset med ljå

kurve 1

substantiv hankjønn

Opphav

av latin (linea) curva ‘buet (linje)'

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • tegne en kurve;
    • prosjektilet beskriver en kurve;
    • veien har skarpe kurver
  2. linje som beskriver et utviklingsforløp eller et tallforhold

kurvatur

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin; jamfør kurve (1

Betydning og bruk

krum eller bøyd form;
Eksempel
  • veiens kurvatur