Avansert søk

243 treff

Bokmålsordboka 243 oppslagsord

svensk 1

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

av svensk (2

Betydning og bruk

språk i den østnordiske språkgruppa hovedsakelig brukt i Sverige og Finland
Eksempel
  • svensken hans er perfekt
  • brukt i nøytrum:
    • snakke et godt svensk

svensk 2

adjektiv

Opphav

norrønt svenskr

Betydning og bruk

som gjelder Sverige og svensker
Eksempel
  • særlig unge mennesker liker svensk snus

fint som snus

Betydning og bruk

(fra svensk) helt fint, storartet;
Se: snus

sparkstøtting

substantiv hankjønn

Opphav

etter svensk, etterleddet av støtt ‘stutt, kort’

Betydning og bruk

kjelkelignende framkomstmiddel som har sete og lange meier, og som en driver fram ved å sparke fra med en fot mot bakken;

spane

verb

Opphav

fra svensk

Betydning og bruk

være på utkikk (på offentlig sted);
Eksempel
  • politiet spante på sexkjøpere

svorsk 1

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Betydning og bruk

språk (særlig talemål) som er en blanding av norsk og svensk
Eksempel
  • de forstod svorsken min
  • brukt i nøytrum:
    • hun snakker et slags svorsk

semmer

adjektiv

Opphav

jamfør svensk sämre komparativ

Betydning og bruk

dårlig, skral
Eksempel
  • semre saker

vift 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra svensk; samme opprinnelse som vift (2

Faste uttrykk

  • være ute på vift
    være ute og more seg

hit 3

adverb

Opphav

norrønt hit, hingat; fra svensk

Betydning og bruk

  1. til dette stedet
    Eksempel
    • kom hit!
    • hit med pengene!
    • når kom du hit til bygda?
  2. til et visst avsnitt eller sted i en bok
  3. til denne gruppa
    Eksempel
    • haren er en gnager, og hit hører også ekorn og mus

Faste uttrykk

  • hit og dit
    fram og tilbake, i alle retninger, uten mål

tabbe 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra svensk

Betydning og bruk

feil som følge av dumhet eller tankeløshet;
Eksempel
  • gjøre en tabbe;
  • det var en stor tabbe at bommen stod åpen