Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Bokmålsordboka
3
oppslagsord
stuke
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
egentlig
‘være stiv’,
beslektet
med
stokk
Betydning og bruk
presse sammen metallstykke ved støting
eller
klemming
Eksempel
stuke
en bolt
;
stuke
en hjulring
–
presse sammen om felgen
Artikkelside
stue
3
III
verb
Vis bøyning
Opphav
beslektet
med
stuke
Betydning og bruk
gjøre butt, flat
Eksempel
bilen ble
stuet
sammen ved kollisjonen
forstue
(
2
II)
Eksempel
stue
beinet sitt
Artikkelside
forstue
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
,
av
for-
(
2
II)
;
etterleddet
beslektet
med
stuke
Betydning og bruk
skade et ledd slik at leddflatene forskyves
;
stue
(
3
III
, 2)
,
vrikke
(2)
Eksempel
forstue
ankelen
brukt som adjektiv
en forstuet ankel
Artikkelside