Avansert søk

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

kapitulere;

substantiv intetkjønn

norrønt vápn

redskap eller innretning brukt i blant annet krig eller jakt for å skade eller drepe mennesker eller dyr, eller gjøre skade på infrastruktur
Eksempel
- børsa er et vanlig våpen;
- en kniv kan være et farlig våpen;
- tillatelse til å bære våpen;
- gripe til våpen;
- benytte kjernefysiske våpen;
- senke våpenet;
- rette våpenet mot noen;
- stå med våpen i hånden;
- bruke en pinne som våpen
- - atomvåpen
  - jaktvåpen
  - kastevåpen
  - mordvåpen
  - skytevåpen
i overført betydning: noe en bruker for å vinne fram eller overliste en motpart
Eksempel
- ordet er det sterkeste våpenet hennes;
- forsvareren har et hemmelig våpen for å få frikjent klienten sin;
- optimisme er et godt våpen i møte med livsvarig sykdom
forsvarsgren, våpenart
- - flyvåpen
  - ingeniørvåpen
emblem, skjold (2, 3)
Eksempel
- Flå kommune har et bjørnehode i våpenet sitt
- - byvåpen
  - kommunevåpen
  - riksvåpen

legge ned våpnene
slutte å stride
strekke våpen
kapitulere
sjakkspilleren måtte strekke våpen etter et langt og velspilt parti
trekke våpen
true noen med våpen, som oftest pistol
politiet ble nødt til å trekke våpen mot en person som oppførte seg truende

verb

samme opprinnelse som strekke (

rette ut
Eksempel
- strekke beina;
- strekke laken;
- han strakte ut armene
spenne (2, 1), legge
Eksempel
- strekke telefonledninger;
- strekke kjølen til en båt

strekke seg
- gjøre seg lang
  strekke seg for å nå opp;
  han gjespet og strakte seg
- bre seg
  eiendommen strekker seg fra dalbunnen og opp mot snaufjellet
- vare (4, 1)
  møtet strakte seg til bortimot midnatt
- være så imøtekommende som mulig
  vi strakte oss så langt vi kunne
strekke ut
- tøye ut, for eksempel etter trening
- om tid: vare lenge;
  trekke ut
  møtene strekker ofte ut
strekke våpen
kapitulere
sjakkspilleren måtte strekke våpen etter et langt og velspilt parti