Avansert søk

373 treff

Bokmålsordboka 373 oppslagsord

stille 4

verb

Opphav

norrønt stilla

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • stille sulten;
    • stille de verste smertene
  2. liste (seg), stiltre (seg)
    Eksempel
    • stille seg fram, inn på;
    • stille på en reinsbukk

stille 5

verb

Opphav

norrønt stilla, påvirket av tysk, beslektet med stall og stå

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • stille opp en stige;
    • stille noe fra seg på bordet;
    • stille saken på hodet;
    • stille noe til disposisjon;
    • stille ut varene sine;
    • stille opp en kalkyle;
    • jeg har ikke noe å stille opp (med) mot henneingenting jeg skulle ha sagt;
    • stille seg i spissen for noe;
    • stille seg i veien for en;
    • stille opp troppene;
    • stille seg laglig til for hogg;
    • stille (seg) som kandidat ved et valg;
    • stille en overfor et valg;
    • stille en fritt
    • som adjektiv i perfektum partisipp:
      • være godt, dårlig (økonomisk) stilt
  2. sette på et visst punkt, regulere, avpasse
    Eksempel
    • stille klokka;
    • stille forgasseren
    • stemme instrument
      • stille fela
  3. arte seg, ligge an
    Eksempel
    • da stiller saken seg annerledes
    • innta det eller det standpunkt
      • stille seg imøtekommende, uvillig;
      • stille seg skeptisk til noe
    • skaffe til veie
      • stille mannskap, utstyr;
      • stille sikkerhet, garanti
    • sette opp
      • stille en diagnose
    • sette fram
      • stille et spørsmål;
      • stille betingelser
    • love (3
      • stille en noe i utsikt
    • møte, innfinne seg
      • stille til start

stille 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av stille (2

Betydning og bruk

stille vær, vindstille
Eksempel
  • i storm og stille;
  • ligge og drive i stilla

stille 2

adjektiv

Opphav

trolig fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. som er i ro
    Eksempel
    • stille vann har dypest grunnen som sier lite, kan ofte være tenksom og skarpsindig;
    • nå står det helt stille for megjeg greier ikke å tenke klart;
    • fjorden lå blikk stille;
    • sitte stiv og stille
  2. uten bråk (2, uro
    Eksempel
    • tie stilleslutte å snakke;
    • han er så stille og beskjeden;
    • et stille og fredelig sted;
    • det var helt stille i huset;
    • snøen falt tett og stille;
    • stille i dørenese dør;
    • stille i trappa;
    • leve stille og rolig;
    • politiet har hatt en stille helg

Faste uttrykk

  • den stille uke
    uka fra palmesøndag til påskeaften (da musikk og andre tegn på glede var borte fra gudstjenesten i eldre tid)
  • i det stille
    i all hemmelighet
  • stille interessent
    person som skyter inn penger i en virksomhet uten å ta aktivt del i driften;
    sleeping partner
  • stille mobilisering
    mobilisering uten offentlig kunngjøring

stille 3

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør stille (5 (2)

Betydning og bruk

i norsk folkemusikk: måte å stemme fele på
Eksempel
  • felestille;
  • slåtten går på et spesielt stille

still 2

adjektiv

Opphav

samme opprinnelse som stille (2

Betydning og bruk

Eksempel
  • ligge, sitte still;
  • det var helt stilt ute;
  • fare stilt

utfordrende

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som er ment å skape strid og diskusjon;
    Eksempel
    • stille utfordrende spørsmål;
    • utfordrende atferd
  2. seksuelt provoserende
    Eksempel
    • en utfordrende kjole
    • brukt som adverb:
      • kle seg utfordrende
  3. som er en utfordring (2);
    krevende og interessant
    Eksempel
    • en utfordrende oppgave

utfordre

verb

Opphav

etter tysk; lavtysk

Betydning og bruk

  1. oppfordre sterkt til handling;
    Eksempel
    • utfordre noen til duell;
    • han utfordret alle mosjonistene til å delta i løpet
  2. være eller opptre kritisk overfor noen (slik at de reagerer);
    Eksempel
    • utfordre de etablerte sannhetene
  3. stille krav til
    Eksempel
    • bli utfordret intellektuelt;
    • utviklingen utfordrer samfunnet

Faste uttrykk

  • utfordre skjebnen
    gjøre noe vågalt eller halsbrekkende

utdødd

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som har forsvunnet eller dødd ut;
    som ikke fins lenger
    Eksempel
    • utdødde dyrearter
  2. i overført betydning: tilsynelatende uten liv;
    Eksempel
    • byen er helt utdødd;
    • om sommeren var det utdødd på kontoret

blikk stille

Betydning og bruk

uten bevegelse eller lyd;
Se: blikk
Eksempel
  • et blikk stille hav;
  • fjorden ligger blikk stille i dag