Avansert søk

29 treff

Bokmålsordboka 29 oppslagsord

stas

substantiv hankjønn

Opphav

av middelalderlatin statio ‘stans under prosesjon’ og genitiv av, eldre dansk stat ‘stas, prakt’, beslektet med stasjon; trolig sammenfall av lavtysk stacie ‘(kirkelig) prosesjon, prakt’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • være kledd i sin fineste stas
  2. moro (1, festlighet
    Eksempel
    • barna synes det er stas med julen
    • glede (1
      • det ble stor stas da de traff hverandre igjen;
      • gjøre stas på envise stor oppmerksomhet, hylle

Faste uttrykk

  • hele stasen
    alt sammen
    • de vil selge hele stasen
  • på stas
    til pynt;
    unyttig, uvirksom
    • finstua stod mest på stas;
    • han gikk på stas hjemme i ferien
  • til stas
    til pynt

stase

verb

Betydning og bruk

Eksempel
  • stase (seg) opp, til, ut

krimskrams

substantiv intetkjønn

Opphav

fra tysk , av Kram, beslektet med kram (1, etter mønster av ord som sikksakk, snikksnakk; virvar

Betydning og bruk

  1. snirklete skrifttegn, linjer, figurer eller utskjæringer
  2. stas og pynt uten verdi;

til stas

Betydning og bruk

til pynt;
Sjå: stas

på stas

Betydning og bruk

(gå, sitte) pyntet uten å gjøre nyttig arbeid, ha gode dager;
Sjå: stas

hele stasen

Betydning og bruk

alt sammen;
Sjå: stas

vel bekomme

Betydning og bruk

  1. høflighetsfrase, særlig brukt som svar på ‘takk for maten’
  2. brukt som sarkastisk kommentar
    Eksempel
    • hvis du vil bruke alle pengene dine på glitter og stas, så vel bekomme!

pomp og prakt

Betydning og bruk

overdådig stas;
Se: pomp, prakt
Eksempel
  • de ble feiret med pomp og prakt;
  • en seremoni uten pomp og prakt

gjøre krus på

Betydning og bruk

gjøre stas på;
Se: krus

stuss 1

substantiv hankjønn

Opphav

av stusse (1

Betydning og bruk

  1. (lett) klipp
    Eksempel
    • nakkestuss
  2. Eksempel
    • komme i sin fineste stuss