Avansert søk

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

stankelbein, stankelben

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

trolig av danske dialekter stankle ‘gå ustøtt’; sammenheng med stange

Betydning og bruk

familie av store mygg (1) med lange bein;

myhank

substantiv hankjønn

Betydning og bruk