Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Bokmålsordboka
17
oppslagsord
stam
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
kanskje
samme opprinnelse som
stamme
(
1
I)
Betydning og bruk
karpefisk med avrundet gattfinne, årbuk,
Leuciscus cephalus
Artikkelside
stamme
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
lavtysk
;
beslektet
med
stå
(
3
III)
Betydning og bruk
den delen av et tre som forbinder rot og grener
i språkvitenskap
: den delen av et ord som er igjen når eventuelle bøyningsendelser er fjernet
hoveddel,
kjerne
(
1
I
, 2)
Eksempel
bygge opp en
stamme
av dyktige fagfolk
;
disse spillerne utgjør
stammen
i laget
folkegruppe
Eksempel
germanske
stammer
bestand
(
1
I)
av dyre- eller planteart
etterledd i ord som
torskestamme
viltstamme
Faste uttrykk
stammens hyl
krigsrop; uttrykk for samhørighet
Artikkelside
palmevin
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
alkoholholdig drikk av gjæret saft fra stammen av visse palmearter
Artikkelside
-ning
1
I
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
-ning
(
r
), opprinnelig av
-ing
i grunnord der stammen ender på
-n
, for eksempel
ligning, mørkning
Betydning og bruk
suffiks
brukt til å danne
substantiv
av verb
;
i ord som
brytning
,
gjerning
,
holdning
og
mørkning
suffiks
i substantiv med konkret
betydning
, ofte i kontrast til et tilsvarende verbalsubstantiv med suffikset
-ing
(
1
I
, 3)
;
i ord som
bygning
,
demning
og
pakning
Artikkelside
nullavledning
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
i språkvitenskap
:
verbalsubstantiv
som er identisk med stammen i det tilsvarende verbet
Eksempel
‘prat’, ‘snyt’, ‘treff’ er
nullavledninger
Artikkelside
nesebein
,
neseben
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
hver av to flate knokler som danner stammen øverst i nesa
Artikkelside
kløftefuru
,
kløftfuru
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
furu med kløft i stammen
Artikkelside
kløfte
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
dele, spalte
Eksempel
stammen kløftet seg i tre greiner
Artikkelside
gren
1
I
,
grein
2
II
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
grein
Betydning og bruk
del av et tre som vokser ut fra stammen
;
grov kvist
Eksempel
treets
grener
noe som minner om en
gren
(
1
I
, 1)
;
noe som grener seg ut
Eksempel
den ene grenen på geviret
;
en gren av elva
sidelinje av en slekt
;
jamfør
slektsgren
Eksempel
i vår
gren
av slekta
undergruppe eller område innenfor vitenskap, sport, språk eller lignende
Eksempel
en
gren
av matematikken
som etterledd i ord som
forsvarsgren
idrettsgren
Faste uttrykk
på den grønne gren
i en god økonomisk situasjon
sage over grenen en selv sitter på
ødelegge noe som er nødvendig
eller
nyttig for en selv
Artikkelside
årring
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det vedlaget som i løpet av et år danner seg på trestammer, og som en kan se som konsentriske sirkler når stammen er skåret over
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100