Avansert søk

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

substantiv hankjønn

substantiv hunkjønn eller hankjønn

bekreftende uttalelse eller erklæring;

substantiv hankjønn

gjennom tysk, fra latin ‘bekrefte’; jamfør konfirmere

kirkelig seremoni der ungdommer etter en opplæringstid stadfester sin dåpspakt
alternativ ikke-kristen seremoni som markerer overgangen fra barndom til voksenliv
i jus: offisiell stadfestelse
Eksempel
- konfirmasjon av testamenter

borgerlig konfirmasjon
betegnelse for humanistisk konfirmasjon, brukt fram til 2005
humanistisk konfirmasjon
fra 2005: humanetisk seremoni og opplæringstid for ungdommer som ønsker et alternativ til kirkelig konfirmasjon;
jamfør borgerlig konfirmasjon
stå til konfirmasjon
la seg konfirmere (2)

substantiv hankjønn

bekrefˊtelse

noe som styrker eller viser riktigheten av noe
Eksempel
- en overbevisende bekreftelse av Einsteins teori
bekreftende erklæring;
stadfestelse
Eksempel
- motta en bekreftelse av påmeldingen til kurset
aksept og anerkjennelse
Eksempel
- behovet for å få bekreftelse på egen verdi

substantiv hankjønn

gjennom fransk; fra latin, av sancire ‘hellige’

godkjenning, stadfestelse
Eksempel
- nekte sanksjon
straffetiltak overfor en stat
Eksempel
- sette i verk økonomiske sanksjoner
negativ reaksjon på noens atferd;
straffereaksjon
Eksempel
- økonomiske sanksjoner;
- reagere med sanksjon

substantiv hankjønn eller hunkjønn

det å godkjenne eller bli godkjent;