Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

støye

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. bråke (2, lage spetakkel
    Eksempel
    • ungene lo og støyet;
    • motoren støyer noe forskrekkelig
  2. som adjektiv i presens partisipp:
    Eksempel
    • en støyende latter;
    • vekke støyende munterhet

ståke

verb

Opphav

kanskje av lavtysk stoken ‘stikke, støte’

Betydning og bruk

  1. støye, bråke (2, holde leven
    Eksempel
    • ungene ståket utenfor
  2. Eksempel
    • ha mye å ståke med

støy

substantiv hankjønn

Opphav

av støye

Betydning og bruk

uønsket eller ubehagelig lyd, bråk (2, spetakkel
Eksempel
  • være plaget av støy fra trafikken;
  • støy fra naboleiligheten;
  • lage støy;
  • støy og spetakkel

buldre 1

verb

Opphav

av lavtysk bulderen; lydord

Betydning og bruk

  1. lage bulder;
    støye
    Eksempel
    • havet buldrer
    • brukt som adjektiv
      • en buldrende vulkan;
      • han lo en buldrende latter
  2. snakke høyrøstet (og sint)
    Eksempel
    • buldre i vei om noe
  3. om orrhane: lage en rullende, gurglende lyd under leik (1, 4)

boltre

verb

Opphav

trolig av nynorsk bolte ‘støye, tumle’

Faste uttrykk

  • boltre seg
    utfolde seg med lek eller lignende;
    tumle seg
    • barna boltret seg i vannet;
    • hotellgjestene boltret seg i alpinbakken

ase

verb

Opphav

trolig påverket av lavtysk asen ‘utføre smussig arbeid’ og foreldet asne ‘slite’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • ase og mase;
    • ase og kjase;
    • ase seg ut