Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Bokmålsordboka 7 oppslagsord

stødig

adjektiv

Opphav

norrønt stǫðugr; av stad

Betydning og bruk

Eksempel
  • gjerdet var stødig og godt;
  • kjøre stødig og sikkert;
  • en stødig kar, jente;
  • vinden var frisk og stødig
Artikkelside

plante 2

verb

Opphav

norrønt planta, gjennom lavtysk; fra latin plantare

Betydning og bruk

  1. sette en plante med røttene i jord
    Eksempel
    • plante et epletre;
    • de planter roser i bedet
  2. bygge opp et område ved å sette en stor mengde planter i jorda
    Eksempel
    • plante skog;
    • de plantet en vingård
  3. plassere noe fast og stødig
    Eksempel
    • plante neven i bordet;
    • hun planter begge beina i gulvet
  4. i hemmelighet plassere noe eller noen et sted for å skade eller avsløre
    Eksempel
    • plante en spion i fiendens leir;
    • noen hadde plantet narkotika i leiligheten hennes

Faste uttrykk

  • plante ut
    flytte planter fra veksthus eller vekstbenk til varig voksested
    • plante ut blomkål
Artikkelside

klippe 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. bratt fjell;
    Eksempel
    • steile klipper;
    • falle utfor en bratt klippe
  2. i overført betydning: noe som er stødig og urokkelig
    Eksempel
    • en klippe i midtforsvaret;
    • være en klippe i stormen

Faste uttrykk

  • fra Kapitol til Den tarpeiiske klippe
    fra opphøyelse til fornedrelse
    • det er ikke langt fra Kapitol til Den tarpeiiske klippe
Artikkelside

stø 3

adjektiv

Opphav

jamfør norrønt -stǿðr i sammensetning som hugstǿðr ‘som en støtt tenker på’

Betydning og bruk

  1. som ikke vakler, fast, sikker
    Eksempel
    • gå, stå støtt;
    • ikke være helt stø på beina;
    • stø som fjell
  2. Eksempel
    • en stø og pålitelig arbeidskar
  3. Eksempel
    • ikke være helt stø i engelsk;
    • være stø på noe – sikker, viss på
  4. Eksempel
    • en stø bris fra sør;
    • holde stø kurs;
    • en stø tendens
  5. som adverb: alltid, bestandig
    Eksempel
    • støtt var det noe tull;
    • støtt og stadig
Artikkelside

stagge

verb

Opphav

beslektet med stadig og stødig

Betydning og bruk

  1. (prøve å) stanse, stoppe
    Eksempel
    • stagge gråten
  2. Eksempel
    • stagge et skrikende barn

Faste uttrykk

  • stagge seg
    legge bånd på seg
Artikkelside

fast

adjektiv

Opphav

norrønt fastr

Betydning og bruk

  1. som ikke kan flyttes
    Eksempel
    • fast inventar
    • brukt som adverb
      • det står fast;
      • være fast forankret;
      • holde seg fast i karmen
  2. som holder formen;
    hard, kompakt
    Eksempel
    • faste muskler;
    • fast grunn;
    • faste stoffer
  3. Eksempel
    • en fast overbevisning;
    • med fast hånd;
    • et fast grep
    • brukt som adverb
      • tro fullt og fast på noe;
      • være fast bestemt på noe
  4. Eksempel
    • fast arbeid;
    • et fast holdepunkt i tilværelsen;
    • ha fast følge;
    • ha faste utgifter;
    • spise til faste tider;
    • ha faste vaner;
    • ha fast plass på bussen
    • brukt som adverb
      • stå fast ved det en har sagt;
      • være fast ansatt

Faste uttrykk

  • fast eiendom
    jord, skog, hus og lignende;
    til forskjell fra løsøre
    • ta pant i fast eiendom
  • fast føde
    mat en må tygge
    • spise grønnsaker, kjøtt eller annen fast føde
  • fast i fisken
    • spenstig, stø
      • jeg trener for å bli fast i fisken
    • som ikke gir etter for press
      • være fast i fisken når det gjelder de beslutningene som blir tatt
  • fast ordstilling
    plassering av ledd i en setning etter regler i språket
    • moderne norsk har relativt fast ordstilling til forskjell fra kasusspråk
  • fast uttrykk
    ord som ofte blir brukt sammen;
    frase, idiom
    • ‘å hoppe etter Wirkola’ har blitt et fast uttrykk
  • holde fast ved
    være tro mot
  • i fast form
    ikke flytende eller i gassform
    • grunnstoffer kan være i fast form
  • løst og fast
    likt og ulikt
  • slå fast
    konstatere
Artikkelside

alvor

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt alvara, opprinnelig ‘det å være helt sann, ærlig’

Betydning og bruk

  1. virkelig, oppriktig mening;
    fast overbevisning
    Eksempel
    • mene alvor;
    • på ramme alvor;
    • si noe i fullt alvor;
    • blande tøys og alvor;
    • spøker du, eller mener du alvor?
  2. (hard) virkelighet, realitet;
    betydning, viktighet
    Eksempel
    • ta fatt for alvor;
    • ikke skjønne alvoret i situasjonen;
    • livsens alvor;
    • blodig alvor;
    • gjøre alvor av trusselen;
    • være preget av stundens alvor
  3. stødig oppførsel;
    seriøs holdning
    Eksempel
    • det fins ikke alvor i ham, han bare tøyser;
    • å legge alvor i arbeidet

Faste uttrykk

  • ta på alvor
    ta (noe, noen) høytidelig, seriøst;
    anerkjenne (noe, noens) betydning, viktighet
    • ta klimaendringer på alvor;
    • de opplever at de blir tatt på alvor;
    • mobbing må tas på alvor
Artikkelside