Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
3 treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

spring 2

substantiv intetkjønn

Opphav

av springe

Betydning og bruk

  1. brukt som etterledd i sammensetninger: noe som skyter fram
  2. strikk i siden på sko uten reimer;
    jamfør springsko
Artikkelside

springe

verb

Opphav

norrønt springa

Betydning og bruk

  1. bevege seg raskt framover på føttene;
    Eksempel
    • springe om kapp;
    • springe etter noen;
    • springe opp bakkene;
    • han springer fra de andre
  2. endre eller flytte seg raskt;
    hoppe, sprette
    Eksempel
    • springe ut av bilen;
    • springe over noe;
    • prisene sprang i været
    • brukt som adjektiv:
      • et springende foredrag
  3. fyke, sprette
    Eksempel
    • øynene sprang nesten ut av hodet på dem;
    • døra sprang opp
  4. åpne seg, folde seg ut
    Eksempel
    • springe ut i full blomst;
    • springe i øynene
  5. eksplodere, sprekke
    Eksempel
    • brua sprang i lufta;
    • båten sprang lekk;
    • et blodkar har sprunget

Faste uttrykk

  • det springende punkt
    kjernen i en sak;
    det avgjørende
  • la bomben springe
    avsløre en sensasjonell nyhet
    • hun lot bomben springe og fortalte om fortiden sin
  • springe fram
    stikke ut;
    vise seg
    • hvitveisen springer fram om våren
  • springe i lufta
    eksplodere
  • springe i øynene
    være lett å legge merke til
    • en løsning som umiddelbart springer i øynene;
    • språket i romanen springer oss i øynene
  • springe skoene av seg
    skynde seg
  • springe ut av
    ha sitt grunnlag i
    • mykje av kriminaliteten spring ut av naud
Artikkelside

sprekke

verb

Opphav

av norrønt sprakk, fortid av springa

Betydning og bruk

  1. få sprekker;
    revne, briste;
    jamfør sprukken
    Eksempel
    • glasset sprakk;
    • muren sprakk opp på flere steder;
    • skia hadde sprukket;
    • spise til en nesten sprekker;
    • holde på å sprekke av nysgjerrighet;
    • stemmen sprakk
    • brukt som adjektiv:
      • en sprukket leppe;
      • de sprukne rørene
  2. bli splittet
    Eksempel
    • regjeringen sprakk på den saken
  3. tilstå under press
    Eksempel
    • den mistenkte sprakk under forhøret
  4. plutselig mislykkes i noe en har satt seg fore
    Eksempel
    • han sprakk totalt på 5000 m;
    • en tørrlagt alkoholiker kan lett sprekke

Faste uttrykk

  • sprekke nullen
    få det første målet i ballspill
    • endelig sprakk nullen
Artikkelside