Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
217 treff

Bokmålsordboka 217 oppslagsord

språkvitenskap

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

vitenskap om språk;
Artikkelside

bestemt

adjektiv

Uttale

bestemˊt

Opphav

av bestemme

Betydning og bruk

  1. som ikke er tilfeldig;
    Eksempel
    • ved bestemte anledninger;
    • han kom i en bestemt hensikt;
    • spise til bestemte tider
  2. uten innslag av tvil;
    Eksempel
    • ha bestemte meninger;
    • gå med bestemte skritt;
    • stemmen var klar og bestemt
  3. i språkvitenskap om adjektiv og substantiv: som merker eller er merket som kjent
    Eksempel
    • ‘jenta’ er bestemt form av ‘jente’;
    • ‘den’ og ‘de’ er bestemte artikler

Faste uttrykk

  • på det mest bestemte
    på det sterkeste
Artikkelside

synkron

adjektiv

Opphav

av gresk syn- og khrónos ‘tid’; jamfør syn-

Betydning og bruk

  1. som foregår samtidig
    Eksempel
    • synkrone bevegelser
    • brukt som adverb:
      • de svarer synkront
  2. i fysikk: med samme svingetall
  3. i språkvitenskap: som gjelder for en viss tid;
    til forskjell fra diakron
Artikkelside

rotavledning, rotavleiing

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

i språkvitenskap: substantiv som er dannet av rota til et verb;
jamfør rot (1, 7)
Eksempel
  • ‘flyt’ er en rotavledning av ‘flyte’
Artikkelside

rot 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt rót

Betydning og bruk

  1. del av en plante som går ned i jorda
    Eksempel
    • bjørka har lange røtter;
    • skogen råtnet på rot;
    • fra rot til topp
  2. plante med særlig godt utviklet underjordisk del
  3. nederste del av noe som utgjør et feste til noe annet;
  4. i overført betydning: noe som har festet seg som noe stabilt og akseptert;
    grunnlag, tilknytning, rotfeste (1, 2)
    Eksempel
    • denne tradisjonen har dype røtter langs hele kysten;
    • planen har ikke rot i virkeligheten
  5. utgangspunkt for noe;
    Eksempel
    • rota til alt vondt;
    • her ligger rota til mange av problemene i området
  6. i matematikk: tall i forhold til et annet tall som blir likt når en ultipliserer det med seg selv (én eller flere ganger)
    Eksempel
    • rota av 16 er 4
  7. i språkvitenskap: del av ord som kan stå alene eller være del av en stamme (1, 5), og som ikke har avledninger ellerbøyningsendelse;
    jamfør rotord

Faste uttrykk

  • ha sin rot i
    stamme fra
  • rykke opp med rota
    ta bort fra grunnen av;
    utrydde
  • råtne på rot
    gå i oppløsning;
    forfalle
    • skogen har råtnet på rot
  • slå rot
    • utvikle røtter og begynne å vokse
      • planten slo rot og begynte etter hvert å blomstre
    • utvikle tilhørighet til et sted;
      føle seg hjemme;
      til forskjell fra å være rotløs
      • hun har slått rot i Trondheim
    • feste seg, finne grobunn
      • hans ideer slo rot mellom folket
Artikkelside

synkope

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk ‘sammenslåing’, av syn- og kope ‘slag’; jamfør syn-

Betydning og bruk

  1. i musikk: sammentrekning av et tungt og et lett taktslag slik at vekten kommer til å ligge på det lette taktslaget
  2. i språkvitenskap: bortfall av vokal eller stavelse inne i et ord, for eksempel i ‘by’n’ for ‘byen’;
    jamfør apokope
Artikkelside

bøyelig

adjektiv

Opphav

av bøye (3

Betydning og bruk

  1. som kan bøyes (1);
    Eksempel
    • et bøyelig materiale;
    • en bøyelig del på et redskap
  2. Eksempel
    • et bøyelig sinn
  3. i språkvitenskap: som kan bøyes (2)
    Eksempel
    • de fleste substantiver er bøyelige
Artikkelside

produktiv

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; fra middelalderlatin

Betydning og bruk

  1. som skaper (økonomiske) verdier;
    som kaster mye av seg;
    som gir stor avling eller tallrikt avkom
    Eksempel
    • et produktivt arbeid;
    • en produktiv skog;
    • produktive druesorter;
    • unge mennesker i produktiv alder
  2. som skaper eller frambringer mange åndsverk;
    Eksempel
    • en produktiv komponist;
    • kunstnerens mest produktive periode
  3. som bidrar til framskritt
    Eksempel
    • håpe på produktive samtaler mellom de to landene
  4. i språkvitenskap, særlig om affiks og bøyningsklasser: som kan danne nye ord eller ordformer
    Eksempel
    • '-bar' er et produktivt etterledd;
    • produktive verbklasser
Artikkelside

feminin

adjektiv

Uttale

feˊm- eller  -niˊn

Opphav

fra latin av femina ‘kvinne’

Betydning og bruk

  1. som er typisk for kvinner i motsetning til menn, kvinnelig
    Eksempel
    • feminin eleganse, sjarm;
    • feminine egenskaper
    • om mann: lite mandig
      • virke feminin;
      • han har et feminint utseende
  2. i språkvitenskap: som er av grammatisk hunkjønn
    Eksempel
    • feminine substantiver
Artikkelside

suffiks

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin, av suffigere ‘feste noe nedenfor eller bak’

Betydning og bruk

i språkvitenskap: språkelement som kan legges eller er lagt til etter en stamme (1, 5);
Eksempel
  • ‘-dom’, ‘-else’, ‘-het’, ‘-lig’ er vanlige suffikser i norsk
Artikkelside