Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
2 treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

snurrig

adjektiv

Opphav

fra tysk; lavtysk

Betydning og bruk

Eksempel
  • en snurrig type;
  • snurrige påfunn
Artikkelside

tingest

substantiv hankjønn

Opphav

trolig av lavtysk dinges, av ding ‘ting’

Betydning og bruk

liten ting (1, 3);
Eksempel
  • en snurrig liten tingest
Artikkelside