Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

snabel

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

  1. lang, spiss nese- eller munndannelse på visse dyr
    Eksempel
    • elefanten har en lang og kraftig snabel;
    • sugesnabel
  2. lang, spiss framstikkende del av noe

snipe

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

jamfør norrønt mýrisnípa ‘myrsnipe’, siste ledd egentlig ‘snabel, nebb’, betydning 2 fra engelsk

Betydning og bruk

  1. vadefugl av familien Scolopacidae med langt, spisst nebb
  2. liten tomanns seilbåt med senkekjøl

elefant

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk

Betydning og bruk

stort pattedyr med to store støttenner og snabel i familien Elephantidae
Eksempel
  • indisk elefant

Faste uttrykk

  • elefanten i rommet
    det alle vet, men som ingen snakker om;
    et problem eller en risiko ingen vil diskutere
  • gjøre en mygg/mus til en elefant
    gjøre mye vesen av en bagatell
  • hvit elefant
    noe dyrt og unyttig
  • rosa elefant
    hallusinasjon forårsaket av rus
  • som en elefant i en glassbutikk/et glassmagasin/et glasshus
    klønete;
    brautende og hensynsløs

snavl

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra lavtysk, nederlandsk; samme opprinnelse som snabel

Betydning og bruk

Eksempel
  • snavla hans gikk i ett kjør;
  • hold snavla!

snabb

substantiv hankjønn

Opphav

samme opprinnelse som lavtysk snabbe ‘snabel, skospiss’

Betydning og bruk

liten (avskåret) bete eller ende
Eksempel
  • pølsesnabb