Avansert søk

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

snabel

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

lang, spiss nese- eller munndannelse på visse dyr
Eksempel
- elefanten har en lang og kraftig snabel;
- sugesnabel
lang, spiss framstikkende del av noe

elefant

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk

Betydning og bruk

stort pattedyr med to store støttenner og snabel i familien Elephantidae

Eksempel

indisk elefant

Faste uttrykk

elefanten i rommet
det alle vet, men som ingen snakker om;
et problem eller en risiko ingen vil diskutere
gjøre en mygg/mus til en elefant
gjøre mye vesen av en bagatell
hvit elefant
noe dyrt og unyttig
rosa elefant
hallusinasjon forårsaket av rus
som en elefant i en glassbutikk / et glassmagasin / et glasshus
klønete;
brautende og hensynsløs

snipe

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

jamfør norrønt mýrisnípa ‘myrsnipe’, siste ledd egentlig ‘snabel, nebb’, betydning 2 fra engelsk

Betydning og bruk

vadefugl av familien Scolopacidae med langt, spisst nebb
liten tomanns seilbåt med senkekjøl

snavl

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra lavtysk, nederlandsk; samme opprinnelse som snabel

Betydning og bruk

snute, munn, skravl (

Eksempel

snavla hans gikk i ett kjør;
hold snavla!

snabb

substantiv hankjønn

Opphav

samme opprinnelse som lavtysk snabbe ‘snabel, skospiss’

Betydning og bruk

liten (avskåret) bete eller ende

Eksempel

pølsesnabb